Vannskader har kostet over 16 mrd.

– Det jeg synes er mest urovekkende med dette er at skadeomfanget er økende. Dette er en utvikling som vi har sett over tid og kurven peker bare én vei, oppover, sier direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal.

Mer enn halvparten av skadene

I sin ferske Klimarapport har Finans Norge samlet naturskadene i Norge de siste ti årene. Naturskader er skader etter skred, stormer, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd, lynnedslag, flommer og nedbør.

Samlet har slike naturskader kostet forsikringsselskapene 30 milliarder kroner de siste ti årene.
– De store flommene, stormene og skredene får mye oppmerksomhet i media, men det er vannskader som skyldes nedbør eller frost som står for den desidert største kostnaden. Samlet står nemlig slike vannskader for 45 prosent av kostnadene. Legger vi til frostskader, som jo også er en vannskade, så står vann for over halvparten av de samlede skadekostnadene, sier Hodnesdal.

I rapporten som ble lagt frem rett før påske kommer det frem at det er vanninntrenging etter nedbør og tilbakeslag i avløp som står bak 45 prosent av skadene, mens frostskader står for åtte prosent av skadene.

Samlet betyr det altså at vannskader alene har kostet forsikringsselskapene svimlende 16,2 milliarder kroner.
– Det er store tall, og det som overrasker mange, også myndighetene, er at slike vannskader har en så dominerende posisjon, sier Hodnesdal.

Flere årsaker

En viktig årsak til økningen er selvsagt mer ekstremvær. Klimaendringene gjør at det regner mer, noe som fører til at vannet stadig oftere flommer inn i kjellere, også på steder hvor tidligere ikke var et problem.

– I tillegg har vi hatt en formuesøkning som blant annet innebærer at vi har bygget dyrere boliger. Kombinert med at det har også blitt stadig mer vanlig å innrede kjellere og rom som tidligere ikke har blitt brukt til beboelse, gjør at skadeomfanget blir både større og dyrere, sier Hodnesdal.

En tredje faktor er at presset i boligmarkedet har ført til at vi i dag bygger boliger på steder hvor det tidligere var helt uaktuelt å bygge.
– Tidligere ble boligene ofte bygget på et høydedrag. I dag ser vi at stadig flere boliger bygges i områder hvor man nærmest er garantert vann i kjelleren, sier Hodnesdal, som mener at det er grunn til å rette kritikk mot måten vi har drevet byfortetting de siste årene.

Hun forteller at byfortetting ofte også innebærer mye mer tette flater hvor nedbører ikke lenger har noe sted å gjøre av seg, annet enn inn i bygningen.

– At et landområde står tomt betyr ikke nødvendigvis at det er egnet til boligformål. Å bygge boliger i myren har aldri vært en god idé, sier Hodnesdal, som etterlyser en holdningsendring på dette området.

– Dette er alvorlig. Vi må derfor gi klar beskjed, slik at alle forstår viktigheten av å gjøre grundige vurderinger av hvor det er greit å bygge og hvor man absolutt ikke skal bygge, sier hun.

VVS-bransjen kan bidra

Er det noe VVS-bransjen kan, så er det vann. Hodnesdal mener derfor at VVS-bransjen har mye å bidra med når det kommer til det å forebygge vannskader.
– Det er mye billigere å forebygge enn å fikse. Hvor mye det lønner seg er vanskelig å si, men FN opererer med et kost – nytteforhold på 1:6, noe som betyr at for hver krone som legges i forebyggende arbeid, så får man seks kroner tilbake, sier Hodnesdal.

Hun mener derfor at det offentlige må bevilge betydelig med penger til forebyggende arbeid, men samtidig oppfordrer hun også VVS-bransjen til å sette dette på agendaen.

– Det er ikke nok å bare ordne opp etter skaden for så å vente på at det skal skje igjen. Det må utvikles nye standarder og mer robuste løsninger, men ikke minst må det også jobbes med å forstå de lokale vannveiene og klimaendringenes påvirkning. VVS-bransjen må opparbeide seg en helhetlig og inngående kompetanse på dette området, sier Hodnesdal.