Mener kommunene kan spare
30–40 prosent av energien

Energirådgiveren i Larvik kommune har det travelt med å spare penger.

– Jeg er sykt opptatt av energi. Jeg må være litt skrudd i huet, sier han.

Svær i kjeften er han også, innrømmer han.

– Men vi oppnår resultater. Det stiller krav til driftere, og det stiller krav til brukerne, ifølge Langjordet.

11 bygg i år

Akkurat nå er fire sykehjem i kommunen snart ferdige med varmepumpe; tre av dem med solfangere. Fire sykehjem til med varmepumper og brønnpark er på vei, og en skole blir lyst ut på anbud nå i juni.
– Så er vi akkurat ferdige med befaring på to svømmehaller. Alt dette er planlagt gjennomført i år, forteller han.

Totalt har Larvik kommune enøk-tiltak på gang i 17 bygg med et areal på 82 000 kvadratmeter.

Så fikk da også Larvik prisen som årets varmepumpekommune i år. Bjørn Langjordet selv har vært i tilsvarende jobb i Horten kommune, som han også roser for stort fokus på energi. Han vet av erfaring at det trengs et godt teknisk team til å styre anleggene når de er ferdige, samtidig som det er viktig at kommunen har én ansvarlig som styrer det hele. Nå har Larvik over 30 SD-anlegg. Flere bygg har byttet ventilasjonsanlegg, også.

Sykehjem først

– Kommunen har vært villig til å investere i energitiltak. Nå ligger vi på investeringer på bortimot 60 millioner kroner, og vi forventer en besparelse på rundt 6 GWh.

– Så skal vi serve brukerne – jeg liker å kalle dem kunder – slik at de har bygg som er både varme og luftige. Førsteprioritet for kommunen er helsebyggene, der det er døgnpasienter. Der må vi styre rommene så alle får den temperaturen de synes er behagelig. På en skole med 400 elever, derimot, er det greit at det er 20 grader, så får de enten kle av seg eller kle på seg. Det er viktig at de som forvalter og drifter, er åpne for konstruktiv kritikk fra brukerne og i god dialog med lederne, sier Langjordet.

Kritiserer Enova

Han er kritisk til Enova og mener at statsforetaket stiller krav som mange ganger hindrer energisparing i stedet for å fremme den.

– De forlanger VAV-spjeld og romstyring på hvert rom for å gi tilskudd. Jeg mener de må legge opp et program som passer for kommunene, sier han.

Selv har han lagt inn søknader på åtte millioner kroner, selv om han regner med at han aldri kommer til å få alt.

– Jeg vet at det er mange kommuner som ikke gidder å søke Enova, sier han.

Innimellom varmepumpene tar han andre løft.
– Vi bytter til LED-belysning, sånne ting som vi heller ikke får tilskudd til fordi de forlanger lysstyring. Jeg byttet nesten 200 lamper på et sykehjem til LED-lamper, men får null støtte. Vi kan ikke sette lysstyring slik som Enova vil, på et sykehjem. Det er eldre der, noen utagerende pasienter – du må se på hvordan bruken er på bygget. Vi har noen bygg som skal leve hele døgnet, mens andre skal våkne i det du kommer inn døren, sier han.

Kan spare 50 GWh

Hvis staten og Enova gjør jobben med å tilpasse seg kommunene, så mener han at kommunene i Vestfold bør klare å redusere energiforbruket med mellom 35 og 50 GWh.

– Andre kommuner i fylket har et potensial på 30–40 prosent reduksjon, sier han.

Det mest økonomiske er å installere varmepumper og solfangere, ifølge Langjordet.
I hvert fall i en kommune som Larvik, som ikke har fjernvarme. Da trengs det en god dialog med kommuneledelsen om budsjettene og at ledelsen er flinke til å stille krav om at energibesparelsen må dokumenteres.

Det krever mye å følge opp alle prosjektene underveis.
– En ting som har hjulpet veldig, er at leverandørene av varmepumper og brønnparker har skjønt hvordan dette henger sammen. Det er så mange anlegg som er bygget feil fordi det er for stor pumpe, for liten brønnpark og kanskje feil dimensjonering ut fra effekten i bygget. Men vi lærer hver eneste dag, sier Bjørn Langjordet.