LØNNSOMT: Væske-vann-varmepumper er lønnsomt og kan bidra godt til å gjøre oppvarmingen av norske bygninger mer effektiv.
LØNNSOMT: Væske-vann-varmepumper er lønnsomt og kan bidra godt til å gjøre oppvarmingen av norske bygninger mer effektiv.

Varmepumper kan spare 30 milliarder

Økt bruk av varmepumper er den viktigste løsningen for å skaffe Norge mer effektiv oppvarming. Varmepumpene kan spare 30 milliarder kroner i kraftkostnader.

Published

Det viser en fersk kartlegging i en NVE-rapport. Oslo Economics og Asplan Viak har kartlagt og vurdert mulighetene til å effektivisere oppvarming og kjøling i Norge.

To tredjedeler elektrisitet

Husholdninger, industri og tjenesteytende næringer bruker 72,5 TWh til oppvarming og kjøling i løpet av et år, ifølge kartleggingen. Rundt to tredjedeler er elektrisitet. Husholdningene bruker vedfyring, tjenesteytende næringer bruker fjernvarme og industrien olje og gass, men alt i alt dominerer elektrisiteten.

Oslo Economics og Asplan Viak går gjennom mulighetene og konkluderer med at det er tre løsninger som kan effektivisere oppvarmingen: Varmepumper, termisk lagring for å bruke varmen fra avfallsforbrenning bedre – og kraftproduksjon som bygger på spillvarme fra industrien.

Kan ikke erstatte strøm

Ingen av dem er i nærheten av å kunne erstatte elektrisk varme. Potensialet for varmepumper anslås til rundt 8 TWh per år. Det vil si rundt 5 TWh i redusert bruk av primærenergi.

«Oppsummert viser sensitivitetsanalysen at økt bruk av varmepumper sannsynligvis vil være en svært lønnsom løsning.»

Fra rapporten «Kartlegging og vurdering av potensial for effektivisering av oppvarming og kjøling i Norge»

Da står væske-vann-varmepumper for nærmere 4 TWh, mens luft-vann-varmepumper i næringsbygg og flerfamiliehus står for drøye 3. Luft-vann i eneboliger og luft-luft-varmepumper bidrar også, men langt fra like mye.

– Varmepumper fremstår som den potensielt viktigste løsningen vi har vurdert for effektivisering av oppvarming og kjøling. Dette skyldes blant annet at elektrisitet er den viktigste kilden til oppvarming i Norge, fastslår rapporten.

Regnestykket viser at det er svært lønnsomt å investere i varmepumper uansett hva slags rentenivå som brukes i beregningene. De sparte kraftkostnadene varierer fra snaue 15 til drøye 30 milliarder kroner, avhengig av renten. Samtidig sparer varmepumpebyggingen i gjennomsnitt 52 tonn CO₂ i året og bidrar til høyere andel fornybar energi. Varmepumpene kan hjelpe til med å redusere energi- og effekttoppene, og de kan bidra til litt mindre behov for å bygge ut kraftnettet.

Fyrer for kråka

Avfallsforbrenningen i Norge gir mellom 3,5 og 4 TWh fjernvarme hvert år. Rundt 1 TWh slippes rett ut uten å brukes. Det er fordi avfallet forbrennes jevnt hele året, men behovet er lite om sommeren. Det er lønnsomt å lagre varme i bakken i form av borehull, fastslår rapporten. Men både mengden og lønnsomheten ligger et godt stykke bak varmepumper.

Spillvarme i industrien kan maksimalt bidra med 0,4 TWh i året. Her er det meste av potensialet allerede utnyttet, slår Oslo Economics og Asplan Viak fast. Men det er mulig å spare 2–3 milliarder kroner i kraftkostnader, og klimagassutslippet kan reduseres med 7200 tonn CO₂ i året.