ENERGI OG MILJØ
Betaler mindre for like mye energi
TRONDHEIM: Du kan bruke akkurat like mye energi, men betaler mindre. Kasper Emil Thorvaldsen beregner strøm for å spare både kroner og effekt.
Han styrer strømmen i en bygning på samme måte som et kraftverk styrer vannstanden i magasinet sitt. For den som betaler regningen, betyr det en innsparing. Og ikke minst hjelper det nettselskapene å unngå toppene.
Vannkraftmetode
– Jeg bruker metoder som har blitt brukt i vannkraftverdenen i ganske lang tid for å finne ut hvordan vannet i et reservoar skal brukes mest effektivt, forklarer Kasper Emil Thorvaldsen. Han er forsker i Sintef Energi.
Når han bruker den samme fleksibiliteten i bygninger, går det an å fordele strømbruken bedre og unngå effekttoppene.
– Effekttariffen ble innført for å motivere til å unngå slike effekttopper. Den er dyr hvis du ignorerer den, men du kan spare kostnader ved å ta hensyn til den, sier Thorvaldsen.
Sammen med forskerkollegene Stian Backe på Sintef og Hossein Farahmand ved NTNU har han skrevet en artikkel i tidsskriftet Energy and Buildings om hvordan det går an å planlegge fleksibelt i boliger med effekttariff og et termisk sesonglager – det vil si muligheten til å lagre energien som varmtvann.
Mest mulig ut av strømmen
– Vannkraften har som businessmodell å få mest mulig ut av vannet. Det er det samme vi må tenke på. De ser på hva nivået blir på strømprisen i fremtiden og bruker det til å bestemme om de skal lagre vannet eller produsere strøm. Vi må se på det samme: Skal vi lagre varmen for en kaldere dag, eller lønner det seg for meg å bruke det her og nå? sier han.
– Det er det samme med effekttariffen. Hvilket effektnivå er det fornuftig for meg å legge meg på? Lønner det seg å øke bruken fordi spotprisvariasjonene gjør at du kommer bedre ut?
I bygningen som Thorvaldsen har regnet på i forskningen sin, har han tatt hensyn til både strøm og varme, både elektrisk og termisk energi. Elbillading, solceller og romoppvarming.
Simuleringer
– Jeg la inn en varmepumpe som kunne overføre elektrisk energi til termisk energi, forteller han. Akkurat hvordan bygningen bør varmes opp, har han ikke gått i detalj på.
– Men jeg forventer en form for radiatoroppsett med vannbåren varme og at den også dekker varmt tappevann, forteller han.
Noen av dataene kommer fra et reelt bygg, men hoveddelen av beregningene som Thorvaldsen har gjort, bygger på simuleringer.
– Jeg har sett på hvordan sesongvariasjonen med effekttariff henger sammen med sesongvariasjonen i termisk behov, sier Thorvaldsen.
Det er så enkelt som at effekttariffen er lavere om sommeren enn om vinteren. Dermed lønner det seg å lade opp sesonglageret om sommeren. Så kan energien i lageret spres ut gjennom vinteren for å dekke varmebehovet og også redusere inntaket av elektrisitet som ellers ville blitt brukt til oppvarming.
Lønner seg uansett
– Selv uten effekttariff var sesonglageret økonomisk lukrativt, forteller han. Variasjonene i spotprisen på strøm sørger for det. Men med effekttariff får lageret en merverdi.
Sintef-forskeren medgir at det ikke er snakk om enorme innsparinger med et sesonglager og en god beredningsmodell.
– Hvis vi har et fleksibelt system og vi allerede har energisystemet på plass, er det ikke mer enn fire prosent fortjeneste i året ved å ha et termisk sesonglager. I seg selv er ikke det veldig mye. Men en av de største verdiene er å være smart i strømforbruket, spesielt med effekttariffen, sier han.
Automatisk
For byggdrifteren blir det ikke mer å gjøre. Tanken er at alt skal være automatisk.
– Arbeidet mitt har sett på den langsiktige driftsplanleggingen. Hvis du hat et styringssystem som kan styre hjemmet ditt automatisk, så ser vi på hva dette har å si forbi det jeg ser her og nå, sier Kasper Emil Thorvaldsen.
