ENERGI OG MILJØ
Endelig finnes det tall: Miljøbygg lønner seg
LONDON: Det er mer å tjene på miljøsertifiserte bygg enn på andre bygg. – Forskjellen har økt markant etter pandemien, ifølge Stein Randby i Malling.
Randby leder Malling & Co Energi og Miljø. På Mallings egen hjemmeside forteller han hvordan han har irritert seg lenge over diverse påstander som ikke er dokumenterte, om merverdien av grønne bygg.
Indisiene er sterke på at miljøsertifiserte, bærekraftige bygg har høyere leieinntekter og høyere verdi enn andre bygg som de kan sammenlignes med. Men påstandene kommer uten statistikk eller annet som underbygger dem, konstaterer Stein Randby.
Sju prosent mer leie
Nå har han tall å komme med. Malling samarbeider med Savills. Det internasjonale eiendomstjenestekonsernet har publisert europeiske data. De viser klare og økende forskjeller.
De beste kontoreiendommene sentralt i de store byene får nå 7 prosent høyere leie enn normale kontoreiendommer. Forskjellen er rekordstor. Og de beste eiendommene, det er typisk de som er «grønne», forklarer Randby.
Forskjellen kan likevel skyldes mer enn bare miljø. Derfor har Savills dukket ned i tallene fra hjembyen London og delt inn dataene i tre. Bygningene som er Breeam-sertifiserte som «outstanding» og «excellent», bygningene med «very good» og «good», og de som ikke er miljøsertifiserte i det hele tatt.
Tredoblet forsprang
Også med de dataene viser det seg at forskjellene er store. Dessuten har de økt markant etter pandemien. De høyest rangerte kontoreiendommene opplever en økning i leiene, mens ikke-rangert eiendom faller. Nå er kvadratmeterleien i de høyest rangerte eiendommene 22 prosent høyere enn i dem som ikke er miljøsertifiserte.
Det hjelper likevel lite med høyere leie hvis investeringene også er mye større. Men også når Savills ser på yield spread – altså forskjellen i avkastning – så vinner de miljøsertifiserte.
Forskjellen er nesten tredoblet, fra 50 til 140 basispunkter. Eller, for å bruke en måleenhet som flere er vant til: Forskjellen har økt fra 0,5 til 1,4 prosentpoeng.
Finner norske tall
Stein Randby konstaterer at det kan være andre ting som ligger bak. Han trekker frem likviditet og risikopremie – men de to er langt fra nok til å forklare den store forskjellen.
Fremdeles mangler det tall for å kunne si at det er akkurat på samme måte i det norske markedet.
– Vi mangler fortsatt tilstrekkelig med data for både leieinntekter og transaksjoner. Det er dog ingen grunn til å tro at fenomenet ikke gjelder for det norske markedet, sier Randby.
Han forteller at Malling nå samler sammen data, analyserer og jobber for å kunne presentere norske funn for kundene og samarbeidspartnerne sine.
I mellomtiden har energi- og miljøavdelingen i firmaet laget en egen guide til gårdeiere som ønsker å komme i gang med bærekraftige tiltak for næringseiendom
