BYGGDRIFT
Lærer deg å bruke ventilasjon og verneutstyr
TROMSØ: På byggeplassen lærer telefonen deg hvordan du skal velge og bruke riktig utstyr. Når lokalene står ferdige, får leierne vite hvordan de skal bruke alt fra kaffemaskinen til termostaten.
Hemmeligheten er video. Video som kan spilles av på telefonen, og video som entreprenøren, utstyrsleverandøren eller utleieren har laget selv.
– Her i lokalene våre peker du på ett eller annet med telefonen, så kjennes det igjen, sier Jon Marius Aareskjold-Drecker.
Digital «hjelp»-knapp
Han er daglig leder i Unifractal. Der lager han det som Proptech Innovation omtaler som en digital «hjelp»-knapp.
Det begynte med musikkstudenter som trengte hjelp med teknisk utstyr døgnet rundt. Fra musikkstudentene gikk Unifractal videre til helseopplæring, og nå er plattformen på plass også på byggeplassen og i FDV.
Utgangspunktet er en app som gjør at kameraet på mobilen kjenner igjen utstyr. Så brukes den gjenkjennelsen til å lede brukeren rett til en filmsnutt.
Riktige hansker
Blant annet har Unifractal et samarbeid med Betonmast.
– For dem er det snakk om verneutstyr. Hvordan bruker du verneutstyret? sier Aareskjold-Drecker.
Entreprenøren har innført at alle må bruke hansker. Det har ført til en 80 prosent reduksjon i kuttskadene.
– De siste 20 prosentene er fordi folk tar feil hanske til feil jobb. Hvis du sklir og tar tak i en ventilasjonskanal som er nykuttet, går det ikke bra med mindre du har kuttresistente hansker, forklarer han.
Spørre den ene som kan det?
I neste omgang arbeider Unifractal sammen med Gjensidige for å få inn lignende løsninger i mindre selskaper.
– Driver du et lite selskap, så har du ikke tid. Folk har et ønske om å bruke utstyret riktig, men de har aldri tid til å lage brukerveiledninger som passer til hvordan hansken skal brukes akkurat her, konstaterer Aareskjold-Drecker.
Han trekker parallellen til helsevesenet. Fire sykehus bruker løsningen nå. I ambulansen eller på avdelingen er det veldig mye utstyr som skal læres.
– Det finnes bra opplæringsprogram, men det er ikke alltid de kan brukes på stedet der utstyret befinner seg. «Hvor er den knappen?» – alle de små spørsmålene. Vi erstatter ikke annen opplæring, men vi er en god kollega som du kan ha i lomma. Da slipper du å spørre han ene som kan det, som kanskje ikke er på jobb i dag.
Hjelper ikke å åpne vinduet
På samme måte bruker eiendomsselskapene løsningen for å gjøre det lettere for leietagerne og seg selv.
– I proptech ser vi at det handler mye om å formidle hvordan systemet er lagt opp. Obos bruker det for eksempel på sin Living Lab. Der er det sånn at ventilasjonsanlegget ikke har kjøling. Hvis det er varmt og du skrur ned temperaturen, så blir det ikke kaldt. Da handler det om å forstå at det hjelper ikke å skru ned temperaturen. Og det hjelper heller ikke å åpne vinduet, for da blir det varmere hos alle andre, sier Aareskjold-Drecker.
– I en vanlig manual kan du ikke skrive dette, for det varierer så mye fra bygg til bygg. Vi hadde han som laget ventilasjonssystemet nettopp på Obos Living Lab, til å lage de videoene. Da beboerne fikk se det, tenkte de «skjønner!». Men han kan ikke gå og forklare dette til hver enkelt, så det er en fantastisk måte å formidle informasjonen på.
Onboarding
Unifractal leier kontorplass sammen med andre oppstartselskaper hos Norinnova i Tromsø.
– Når Norinnova får en ny leietager, kan de onboarde med løsningen vår i stedet for å gå gjennom, peke
og si «husk å kaste søpla der!». Her får de all informasjonen på telefonen, så kan de bruke tiden på å bli kjent. Snakke om firmaet i stedet for å gå gjennom brannrutinene.
Det beste eksemplet på FDV-siden er et bygg med 180 studentboliger.
– De har hatt null brannalarmer. Den første videoen du finner, er hvordan du nullstiller brannalarmen. Der sparer du en del penger, og ikke minst er det ikke så moro for beboerne å stå ute om natten, sier Aareskjold-Drecker.
Spørsmålet er bare: Gidder målgruppen å se på videoene?
– Det er ikke alle som gjør det, men flertallet er inne og ser videoer jevnlig. Det blir det samme som om du sender en epost: Kan du stole på at alle åpner den? spør Jon Marius Aareskjold-Drecker.
