MILJØMENN: De arbeider sammen for å få mer ut av miljøtallene – fra venstre Ivo Wennemers (Novema), Trond Edvardsen (LCA.no), Thor E. Lexow (VKE) og Lars R. Reinemo (Exhausto).
Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
– Bruker analyser bare for å få Breeam-poeng
FLÅ: Forskjellene er store, og byggherrene kontrollerer dem ikke. – Når det er slik, blir EPD-ene og livsløpsanalysene brukt bare for å få Breeam-poeng, hevder LCA-sjef Trond Edvardsen.
EPD og LCA – miljødeklarasjoner og livsløpsanalyser. De blir viktigere og viktigere
i byggenæringen. Byggherrer og hovedentreprenører som vil vise at de er
miljøbevisste, spør etter begge deler. Men de bruker dem ikke.
– Når du kommer inn i anbudsfasen, så sliter alle med å få
inn sine egne, spesifikke data – fordi det ikke finnes systemer til å ta dem
imot. Hvis dere driver med innovasjon for å forbedre deres eget
miljøfotavtrykk, så får dere ikke igjen for det i anbudsrunden, sier Trond
Edvardsen. Han er administrerende
direktør i LCA.no.
– Men kanskje dere får igjen for det i produksjonsrunden,
sier Edvardsen.
Feil tall
Uansett er det begrenset hvor mye byggherren kan stole på
tallene. Edvardsen viser til en rapport som Multiconsult laget på oppdrag fra
DiBK før jul:
– De leverte rapport på forskjellene mellom alle
LCA-systemene for bygg. Det viste seg at det er kjempestor forskjell. Du antar
at systemene beregner likt, men datagrunnlaget er forskjellig. Og hvis
datagrunnlaget er forskjellige, har du ikke riktige tall, sier han.
– Min påstand er at da får de inn disse EPD-ene bare for å
få Breeam-poeng.
Dessuten: Ingen kontrollerer at tallene faktisk er
riktige.
– Om de brukes i kalkulasjon av klimaregnskap etterpå, er det ingen
som går ut og kontrollerer dem, sier han.
Mer enn bare CO₂
Trond Edvardsen peker også på at miljødeklarasjonene bare
brukes for å få svar på én eneste ting: Klimagassutslipp. Men miljø er så mye
mer.
– CO₂
blir ofte brukt fordi det er relativt enkelt å forstå. Spesielt mediene bruker
det ofte når de skriver om miljø. I en LCA-analyse er CO₂ bare en av flere indikatorer, og det blir
unøyaktig å bare fokusere på én faktor. For eksempel er svevestøv viktig i
storbyene. Vi husker alle skrekken for hull i ozonlaget på 80-tallet. Det samme
fokuset ser vi nå på CO₂,
sier Edvardsen.
– Det er viktig at dette ikke bare er en CO₂-kalkulasjon, selv om det
er det det blir brukt til.
Uansett peker LCA-sjefen på at de tallene som skal
beregnes, må beregnes likt.
– Vi har brukt dieselverdier fra 1980-tallet. Det
resulterer i et CO₂-tall
og en EPD, og da er alle fornøyde, sier Trond Edvardsen.
– Men isolert sett er
dieselverdiene fra 80-tallet lite relevante i dag.
Bruker ikke tallene
Ivo Wennemers har ledet arbeidet med å få EPD-er på
aggregatene som Novema produserer på Flå i Hallingdal. Han reagerer også på at
kundene ikke kontrollerer og bruker de tallene de får:
– Du får GWP-poeng, alle sier «jippi», så kan du legge det
inn i byggkalkulasjonen din, og ferdig med det, oppsummerer han. GWP står for «global warming potential»
–
altså et mål på den effekten som klimagassutslippene fra produktet har på den
globale oppvarmingen.
Trond Edvardsen tilbyr gratis webinarer for å hjelpe blant
annet innkjøpere med helt grunnleggende ferdigheter rundt miljødokumentasjon og
EPD. Mange vet at de skal be om miljødeklarasjoner, men de forstår ikke hva de
egentlig skal se etter.
– Kravene er der, innkjøperne skal vurdere dem, men det er
fortsatt ikke noen som kontrollerer dem. Det er ingen som gjør noen
verifisering av prosjektene. Hvem skal gå gjennom klimaregnskapet nå som det er
et krav på et bygg? spør han.