Skulle lage deklarasjon – endte med å bytte leverandør

De ville egentlig starte enkelt – med de ukompliserte produktene som står for en stor del av klimafotavtrykket i et bygg. 

– Men så kom vi over på ventilasjonsaggregater raskere enn vi trodde, sier Lars R. Reinemo.

Han er administrerende direktør for Exhausto i Norge, som er medlemmer i VKE. Konsernet står blant annet bak produksjonen av Novema-aggretene på Flå. Da fem eksperter fra Multiconsult skrev kronikk på nemitek.no om den skjulte klimakjempen og forklarte hvorfor vi må kutte utslippene fra VVS raskt, reagerte han. Raskt.

Tallene finnes

– Multiconsult går ut og sier at EPD-er ikke er tilgjengelige på VVS-anlegg. Men de er tilgjengelige, understreker Trond Edvardsen, som er sjef for LCA.no. Han og kollegene har hjulpet både Exhausto og flere andre med å få frem de tallene som trengs.

– Vi lagde egentlig produktkategoriregler som gjaldt alle ventilasjonskomponenter som inngikk i systemer, forklarer Thor E. Lexow. 

LES OGSÅ

Plastrør er bedre for klima enn metallrør

VKE-sjefen har gått i spissen for å gjøre det enklere å få til miljødeklarasjoner på produktene fra bransjen. Han understreker at VKE er en del av NHO Byggenæringen. Det vil si det organiserte og seriøse arbeidslivet, som han uttrykker det.

Lexow har satset på å få laget en EPD-generator for ventilasjonskomponenter. 

– Det var ikke før det ble en stor sak av den falske EPD-en som ble levert på Nasjonalmuseet, at temaet kom opp og folk begynte å skjønne hva en EPD er, konstaterer han.

Lager kalkulator

– Vi ble enige om å lage en aggregatkalkulator, forteller Lars R. Reinemo. Det betyr at både Novema-fabrikken i Hallingdal og de andre fabrikkene i det danskeide konsernet kan sette seg ned med kalkulatoren og regne ut hvor mye utslipp et aggregat fører til. Hver eneste komponent, fra en skrue til en kilo stål, ligger inne i kalkulatoren, og så er det bare å legge inn hvor mye det brukes av hver del.

Ivo Wennemers er prosessingeniøren som har gjort jobben for å få til EPD-er på Novema-aggregatene. 

– Jeg måtte starte helt på null. Den største ulempen for oss er at vi ikke har standardprodukter. Vi lager unike aggregater hver gang, med forskjellige batterier, forskjellig luftmengde og mange variabler.

Alt er vekt

LES OGSÅ

Vil kreve EPD-er på alt

Det første han gjorde, var å skaffe seg en vekt som kan veie opptil to og et halvt tonn. Så måtte kollegene læres opp at alt skal veies og skrive opp. Alt knyttes til vekt – alt fra avfallsmengde til transport.

Resultatet er en deklarasjon som viser hvilken effekt det har på miljøet å produsere og frakte aggregatet – hele veien fra råvare til byggeplass. Det som ikke ligger inne, er miljøeffekt regnet ut på energiforbruk gjennom levetiden til aggregatet. Bruken er så forskjellig fra bygg til bygg at det er et regnestykke som det i tilfelle blir drifterne som må gjøre.

Drift er ikke med

– Produkter for inneklima er noe annet enn et hulldekke i betong. Når du kommer med tekniske produkter som skal spare energi, så kommer ikke driftsstadiet inn på komponentnivå i EPD-en, for vi har ikke det scenariet før vi vet mer om bygningen der komponenten skal brukes, forklarer Thor E. Lexow.

– Derfor sier vi at skal du gjøre gode miljøvalg, så må du se det i bygningskontekst. Du har selvfølgelig fordel av lave klimagassutslipp i produksjonsfasen, men dette må du se i hele byggets levetid og hele levetiden på aggregatet.

Byttet stålleverandør

For Novemas del har EPD-arbeidet gitt helt konkrete resultater. Ikke bare fordi aggregatene har dokumentasjon når det skal kjempes om kontrakter. Nei, her er også utslippene kuttet:

LES OGSÅ

Ombruk: Dette må du lære deg

– Det morsomme er at dette første til at vi begynte å se på hvor vi kjøper stålet vårt og hvordan vi får det til fabrikken, sier Lars R. Reinemo.

– Vi var ikke de første som gjorde dette. Men vi har faset ut Aluzinc og gått over til Magnelis, som produseres i Europa og har vesentlig lavere fotavtrykk.

Lov å tjene på grønne ting

Trond Edvardsen understreker at muligheten til å forbedre produksjonen kan være vel så viktig som muligheten til å få en produktdeklarasjon:

– Når du ser på alle innsatsfaktorene, får du muligheten til å forbedre. Dere kan også bruke det rett inn i Iso 14001-sertifiseringen deres, sier han. 

14001 er den internasjonale standarden for miljøledelse. 

– Gjør du det miljømessig, sparer du penger i produksjonen. Det er lov å tjene penger på å gjøre grønne ting, sier Edvardsen.