ENERGI OG MILJØ
Derfor velger de ikke Breeam en gang til
HARSTAD: Breeam er blitt stor debatt når Harstad kommune bygger helsehus. Neste gang vil prosjektleder Per Nordskog heller satse på svanemerking – Breeam blir for mye penger til konsulenter og for lite til grønnere tiltak.
Det koster å bygge grønnere, og det koster å få dokumentasjon på at du bygger grønnere. Harstad kommune prøver Breeam for første gang, og de ekstra kronene har skapt lokal debatt.
Tester ut
Kommunens Frp-topp Eivind Stene er skeptisk til å bruke det han har kommet frem til at er 15 millioner kroner ekstra, på Breeam i det nye helsehuset:
– Jeg tror ikke energibruken blir noe mindre med Breeam Nor enn hvis vi hadde gått for de vanlige enøktiltakene, sier han til Harstad Tidende.
Prosjektlederen for det nye helsehuset, Per Nordskog, kjenner seg ikke igjen i tallet. Men han tror heller ikke på flere Breeam-prosjekter:
– Miljø er en viktig sak, og det bør absolutt bli debatt om det. På godt og vondt. En diskusjon om hva vi virkelig får igjen for det. Når dette er det første og eneste prosjektet vi har Breeam-sertifisert, var grunnen at vi skulle teste det ut, rett og slett, sier han.
Konsulentpenger
– Vi er pålagt å bygge grønnere, men det finnes flere måter å bygge grønt på. Jeg tror at dette blir det siste bygget vi Breeam-sertifiserer. Mye av pengene går til konsulenter, og ikke til grønnere tiltak. Vi får begge deler, men mye av kostnadene går til eksterne konsulenter som kontrollerer og godkjenner, ifølge Nordskog.
– Vi har gått mer over på svanemerking. Det er konsulenter der også, for all del, men det er mer fokus på materialvalg. Derfor er det litt enklere å få entreprenører som følger opp. Det er lettere å få de små entreprenørene til å bruke Svanemerket, sier han.
– På Breeam må du finne alle produktene og kodene selv. Det blir litt mer arbeid.
Skjønner sertifisering
Per Nordskog skjønner at Breeam-sertifisering har potensial for kommersielle utbyggere som skal leie ut bygg til leietagere som kan være villige til å betale mer for miljøsertifiserte lokaler. De kommersielle utbyggerne vil også ha fordeler av muligheten til grønne lån som ikke er like aktuelle for kommunen.
– Men vi som bygger kommunalt, vi skal jo ikke leie ut byggene. Vi skal ha dem selv. Vi vil jo spare på energi og alt sånt, men vi tror det er mer å hente på sertifiseringen hvis det er snakk om et utleiebygg, sier Nordskog.
– CO₂ er ikke nok
Han er likevel klar på én ting: Det nytter ikke bare å bygge grønt og si det selv. Det må til en godkjennelse.
– Jeg tror ikke det blir så grønt hvis vi bare sier at det er grønt, sier han.
Prosjektlederen i Harstad er ikke enig med Fredensborg Bolig i at det er nok å fokusere på CO₂-utslipp og energi.
– Du bygger litt mer energieffektivt, så blir det grønnere. Men det er mange ting å tenke på. Du får bedre inneklima med materialer som ikke gir avgasser. At det er et sertifikat på det, tror jeg er greit. Energieffektiviteten vil ikke fortelle hele sannheten. Bruker du Breeam i Oslo, er oppfatningen min at du får bedre betalt for å leie ut, sier Per Nordskog.
