KULDE
Boligeierne gjør det skikkelig – utbyggerne bygger dårligst
BRYN: De som bygger sin egen bolig, gjør det ordentlig – det er utbyggerne som bygger dårligst, konstaterer ABK-Qviller-sjef Daniel Mark Kristensen. Han trekker frem gulvkjøling som siste nytt: Sensorene er blitt så gode at kundene tør å slippe kaldt vann på gulvene.
Det er store forskjeller mellom landsdelene.
– Vi ser at det er lavere aktivitet i byggenæringen, men det er i stor grad et østlandsfenomen, sier Kristensen. Han er administrerende direktør i ABK-Qviller. Kysten fra Vestlandet og nordover ser ut til å være mye mindre påvirket av nedgangen, sier han.
Lokal styrke
Men det er på Østlandet markedet for bergvarmepumper er størst, også. I vest er det oftere luft-til-luft det går i. Det betyr lavere verdi per ordre.
– Også på yrkesbygg bruker de i større grad luft-til-vann-løsninger langs kysten, mens her er det større brønnparker, sier ABK Qviller-sjefen. «Her», det er Østlandet: Han har nettopp flyttet inn i nye lokaler i Oslo.
Den norske Nibe-importøren ser godt hvordan lokale partnere har mye å si for markedsandelene.
– Er det et sted der du står sterkt, så forblir du sterk. Det er ganske mange produkter som vi selger veldig lokalt, sier Kristensen.
Han trekker frem Nibe VVM320 som et eksempel. Løsningen beskriver han som en elkassett med varmtvannsbereder og et varmedistribusjonssystem som du kan koble til en varmepumpe, men du må ikke.
– Den selger massevis på Vestlandet, men nesten ingenting på Østlandet, forteller han.
Ingen mellomting
Dessuten har han inntrykk av at det er flere som er opptatt av energimerking og Breeam-sertifisering i de største byene. Der er næringsbyggene oftere eid av større eiendomsselskaper som er opptatt av merking og sertifisering slik at eiendommen lett kan omsettes. Ute i distriktene er det i større grad en lokal kar som bygger opp et næringsbygg og har sin måte å gjøre det på, mener han – men understreker at det bare er et inntrykk han sitter med.
Det kommer uansett til å skje ting i bransjen. Revidert teknisk forskrift, energimerkeordning på høring, målet om 10 TWh lavere energiforbruk i bygningene innen 2030, nytt mandatbrev til Enova.
– Det vil helt sikkert komme skjerpede krav til energieffektivisering, oppsummerer markedssjef Hilde Eriksen.
Energieffektivisering
Kristensen forteller at ABK-Qviller ikke nødvendigvis snakker om varmepumper.
– Vi kommuniserer energieffektivisering, og primært vannbårne varmesystemer. Så kan du varme opp med bio, el eller andre måter. Men når alt kommer til alt, havner du gjerne på en varmepumpe til slutt, smiler han.
De som bygger sin egen bolig, gjør det ordentlig.
– Det er utbyggerne som bygger dårligst. De tenker «får jeg betalt for dette?». De vet at hvis de bruker 200.000 på et ordentlig varmeanlegg, får de ikke 250.000 mer når de selger. Derfor må vi skape såpass sug i etterspørselen at de ikke får solgt, for folk skjønner at de kan ikke bo her med den energikostnaden, mener Kristensen.
Energimerkesurr
Han er kritisk til politikere som surrer til energimerkeordningen.
– NVE har sagt at ordningen skal gjenspeile hvor mye energi bygningen bruker, ikke samfunnets behov for å spare effekt. Et fornuftig ståsted. Fjernvarme reduserer samfunnets behov for tilgjengelig strømeffekt, men den påvirker ikke hvor mye energi eller effekt bygningen bruker. Fjernvarme burde holdes helt utenfor ordningen, mener han.
Kristensen arbeider aktivt sammen med Novap, der han er styreleder, og VKE, om både høringsinnspill og forskning.
– Vi var aktivt med i Lowex-programmet med Skanska og leverer fortsatt produkter til prosjektene. Med dagens kunnskaper kan du bygge bygg som produserer mer energi enn det bruker, slår han fast.
Det nye nå er gulvkjøling.
– Nå er sensorene så gode at de tør å slippe kaldt vann på gulvene. Vi ser også på takkjøling, hvor vi legger rør inne i gipsen. Det blir uten synlig inngrep, poengterer han. Helt til noen borer inn en spot på feil sted, selvsagt.
Mange brune bygg
Kristensen liker uttrykket «brune bygg». Dem er det mange som sitter på nå.
– De må gjøre noe, for ellers får de ikke refinansiert. Det blir altfor høy rente, sier han.
Og de som skal bli grønne, de må ha varmepumpe. Han mener at fjernvarme er nyttig i den grad den fjerner et problem, slik som restavfallsforbrenning, men å varme opp med andre materialer, det synes han ikke virker smart.
– Det vi håper å se mer av, er at fjernvarmeselskapene i større grad leverer lunkent vann, sier han.
Han trekker frem Fjordvarme i Nordfjordeid, som leverer anlegg der vannet som sirkulerer, holder samme temperatur som sjøvannet. Når det ligger på tre til fem grader, er det ikke nødvendig å isolere rørene, og det trengs ikke store investeringer i varmesentral.
– Det er skalerbart, du legger bare en ringledning, og så kan gårdeierne koble seg på når det passer dem og bruke dette til frikjøling og varme. Investeringen er betydelig mindre for fjernvarmeselskapet, og gårdeier slipper brønnpark, sier Daniel Mark Kristensen.
