ENERGI OG MILJØ
Norge henger etter – milevis unna energimål
EU stiller nye krav til nullutslippsboliger. I Norge, derimot, forsvant 280 energimillioner fra statsbudsjettet. I 2023 ligger Norge an til å sakke lenger akterut.
EU gjør en innsats, mens Norge er langt bak målet om å spare energi i bygningene. Skal det gå, så trengs det mye strengere lovgivning, ifølge en Sintef-studie.
Milliarder å spare
Nina Holck Sandberg og kollegene hennes i Sintef Community har vist hvordan det er mulig å spare 23 TWh i norske bygninger frem mot 2050. Med energiprisen i tredje kvartal betyr det 73 milliarder kroner. Av det må husholdningene ut med 32,5 milliarder – resten dekker staten akkurat nå i form av strømstøtte.
Målet er at de byggene som allerede står der, skal bruke 10 TWh i året mindre energi enn i dag, og det målet skal nås innen 2030.
– Vi er langt fra å nå målsettingen, konstaterer Sandberg og kollegene.
Energibruken øker
Med de trendene som er i dag, vil energibruken i stedet øke med 1,5 TWh.
– Smarte tekniske løsninger finnes, men brukes i altfor liten grad. EU satser stort, mens Norge henger etter, ifølge Nina Holck Sandberg.
Rådgiver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening konstaterer at de forslagene som regjeringen la frem til 2023-statsbudsjettet, ikke gir rare innsparingen.
For eksempel har Enovas støtteordning til husholdningene gitt en energibesparelse på 0,05 TWh på ett og et halvt år, skriver han i et innlegg hos Energi og Klima.
Etter at det forslaget kom, gjorde budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV at ytterligere 280 millioner kroner til energitiltak ble kuttet:
– Vi ligger an til et kraftunderskudd allerede i 2026, og denne budsjettavtalen er et skritt i feil retning, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen.
Mangler plan
NRK forteller om tallene som viser hvordan Norge sakker akterut sammenlignet med Sverige. De siste tre tiårene – fra 1990 til 2020 – har energibruken i bygg økt med 20 prosent i Norge. I Sverige, derimot, er den redusert med ti prosent.
Svenske bygg har en stor andel vannbåren varme. I tillegg er fjernvarme, bergvarmepumper og solceller mer utbredt på den andre siden av grensen.
– Norge er det eneste landet i Europa som verken har en strategi eller en handlingsplan for energieffektivisering, sier Jonas Henni Normann i Schneider Electric Norway til NRK.
Tre prosent NZEB
EU har for eksempel krav om at tre prosent av de byggene som det offentlige eier, skal rehabiliteres til «nær nullenerginivå», NZEB, hvert år. Studien fra Sintef Community beskriver det som svært ambisiøst.
I Norge er den naturlige rehabiliteringsraten til sammenligning halvannen prosent for næringsbygg og under én prosent for boliger. Få av bygningene blir passivhus eller NZEB-bygninger.
80 prosent av de bygningene som rehabiliteres, får ikke gjennomført omfattende energieffektiviseringstiltak.
Nye EU-krav
I januar eller februar vedtar sannsynligvis EU strengere energikrav som også kommer til å gjelde for norske boliger. Det forteller Carsten Pihl, som er forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.
– Nye EU-regler kan pålegge norske boligeiere store energioppgraderinger i egen bolig. Det vil koste penger, men vil også bidra til lavere utslipp og strømutgifter, skriver Pihl på nettsiden til foreningen.
Det er ikke klart hva kravene blir for norske boliger. Men Huseierne har tidligere beregnet at kravet om at alle boliger minst må ha energiklasse F i 2030, vil ramme rundt 200.000 eneboliger og tomannsboliger i Norge. Dette er først og fremst boliger som er bygget de første 30 årene etter krigen.
– Uansett nye regler eller ikke: Vi vet at mange nå ønsker å energieffektivisere boligene sine for å få ned strømkostnadene. I litt eldre og trekkfulle hus kan man fort få halvert oppvarmingskostnadene sine ved å energieffektivisere, oppsummerer Carsten Pihl.
Ikke i rute
– Resultatene viser at vi ikke er i rute til å nå den politiske målsettingen om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030.
Det fastslås i studien «Mål om 10 TWh energisparing i bygningsmassen: Hvordan ligger vi an og hva er potensialet?» fra Sintef Community.
Forskerne bak studien er Nina Holck Sandberg, Synne Krekling Lien, Karen Byskov Lindberg og Igor Sartori.
