Ikke i rute til å nå målet – krever storsatsing på energitiltak

– 22 milliarder til strømstøtte i 2022, men lite står det om energieffektivisering i energimeldingen som Stortinget straks skal behandle. Slik innledet Guro Hauge fra Miljøstiftelsen Zero tirsdagens frokostmøte.

I regi av Naturvernforbundet, nevnte Zero, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen, ble følgende spørsmål stilt:

Hvordan kan vi sikre rask energieffektivisering av bygg?

Borte om fem år?

Vi liker å sammenligne oss med våre naboland om så mangt, men når det gjelder dette kommer vi foreløpig til kort. I stort mindretall og til felles med land som Hviterussland, Tyrkia og Moldova, står nemlig Norge per i dag uten verken mål eller handlingsplan for energieffektivisering.

Nå haster det nemlig. Ifølge Henrik Glette i Statnett står kraftoverskuddet i Norge i fare for å være borte om knappe fem år.

Som om ikke det var nok kunne forsker Synne Krekling Lien (SINTEF) under møtet vise til en fersk studie som slår følgende fast:

Vi er ikke i rute til å nå den politiske målsettingen (satt i 2016) om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030.

Attpåtil forventer NVE en kraftøkning i Norge på 36 TWh fram mot 2040.

Kan energieffektiviseringstiltak og lokal strømproduksjon bidra til å bøte noe for dette?

Stort potensial

Krekling Lien påpekte at boliger og næringsbygg står for 80 TWh totalt, som er mer enn halvparten av elektrisitetsbruken i Norge.

Med grep som mer bruk av varmepumper, fjernvarme, etterisolering og lignende, viser SINTEF-analysen at energisparepotensialet i bygg er opptil 22 TWh (sammenlignet med 2020).

Det kan ha stor betydning for det samlede energisystemet – særlig da økt elektrifisering av samfunnet gjør at etterspørselen etter fornybar kraft vokser raskt.

Imidlertid utløses dette ikke av seg selv, sa Krekling Lien fra scenen.

– Mange av mulighetene vi har til å spare energi glipper. Kun 20 prosent av rehabiliteringsprosjekter fører til en betydelig energioppgradering i byggene.

I SINTEF-analysen kom det også fram et energisparepotensial i bygg som ikke er omfattet av den gjeldende politiske målsettingen.

Forskeren konkluderte med at dersom man skal utløse energieffektiviseringspotensialet, trengs oppdaterte mål og strategier som omfatter effektivisering av både nye og eksisterende bygg.

Enova, en nøkkel?

På spørsmål om hva politikerne må gjøre for å få rask endring nå, var Rolf Iver Hagemoen (Norsk Varmepumpeforening) og Frank Jaegtnes (Elektroforeningen) helt enige:

– Dagens Enova-system er alt for komplisert med for mange barrierer. Derfor kvier man seg for å søke. Mange har gitt opp Enova helt, var deres klare tale.

Regjeringens uttalte mål er at støtte fra Enova blant annet skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger.

Hagemoen og Jaegtnes mener Enova bør ha et eget mål på hvor mye de skal kutte i bygg, og at ordningen bør være teknologinøytral.
– I påvente av andre nye virkemidler er det Enova som gjelder de nærmeste årene. Derfor bør det komme en tilleggsavtale som støtter tiltak som faktisk utløser kilowattimer, sa Hagemoen.

Konsensus var det også på scenen blant de fire politikerne i Energi- og miljøkomiteen: Enova må igjen bli en relevant partner for industrien. På hvilken måte gjenstår å se.