Kan spare 37,9 milliarder på energi i bygg

23 TWh. Med gjennomsnittsprisen på strøm til husholdninger forrige kvartal betyr det 37,9 milliarder kroner. Så mye går det an å spare i norske bygninger frem mot 2050.

Men det skjer ikke.
– Det er mange som ikke benytter seg av det potensialet som er der, slår Nina Holck Sandberg fast.

Trenger flere bygninger

Hun er seniorforsker ved Sintef Community. Sammen med kollegene Synne Krekling Lien, Karen Byskov Lindberg og Igor Sartori har hun sett på hvordan Norge ligger an på veien mot målet om å spare 10 TWh i bygningsmassen fra 2015 til 2030. Svaret: Ikke i rute.

Boliger og næringsbygg står for mer enn halvparten av elektrisitetsbruken i Norge, forteller forskerne. Hvis byggingen fortsetter som i dag, så trengs det mer energi. Det er fordi befolkningen vokser. Dermed må det til flere bygninger, og de trenger energi.

Fire av fem sparer ikke

Å spare energi, derimot, det er ikke eiere og utbyggere spesielt opptatt av. Fire av fem rehabiliteringsprosjekter blir gjennomført uten noen energioppgradering, selv om slik oppgradering ofte ville vært lønnsomt.

Nina Holck Sandberg og kollegene har brukt modeller fra Sintef og NTNU og regnet på hva som skjer hvis alle som rehabiliterer, samtidig energioppgraderer.

Hvis de gjør det samtidig som alle nybygg blir passivhus, så går det an å spare 7 TWh frem mot 2050. Hvis alle som kan, i tillegg tar i bruk varmepumper i så stort omfang som mulig, er det enda 16 TWh å hente.

Vet for lite

Men hvorfor blir det ikke gjort i praksis? Sandberg tror svaret er sammensatt:

– Det er snakk om både vurderingen av kostnad og hvor lang tid det tar å spare inn. Det har også litt med hvor modent markedet er og tilgjengelighet på informasjon. De gamle løsningene er nok bedre kjent enn de som er mest energieffektive, sier hun.

De gamle løsningene – det vil for eksempel si å rehabilitere uten å etterisolere.
– Og også uten å velge de beste løsningene som er tilgjengelige, men som kanskje ikke er så godt kjent, sier Sandberg.

Vil ha hyllevare

Hun konstaterer at her svikter både fagfolkene og de som eier byggene og skal betale for det. Det er behov for at de beste løsningene blir hyllevare som både fagfolk og huseiere enkelt kan velge.

Nå kan den kraftige økningen i strømprisene gjøre at flere tenker på muligheten til å spareS energi.
– Samtidig tar ikke beregningene våre hensyn til kostnad. Vi ser på potensialet ut fra hva som er modent for utskiftning og rehabilitering, sier hun.

– Men når strømprisene øker, vil jo det som vurderes som lønnsomt, også endres. Samtidig er vi avhengige av at hver enkelt gjør de riktige tingene for å hente ut dette potensialet. Det er fortsatt komplisert selv om flere nok vil tenke på det nå, sier Nina Holck Sandberg.

Studien er publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Praktisk økonomi og finans.