RAPPORTØRER: Stian Eide Myhre (til venstre) og Thomas Schwenke ser hvordan de store i bransjen er flinke til å rapportere, men at all rapporteringen gjør at de får gjort mindre i praksis.

ENERGI OG MILJØ

Dropper Breeam fordi det ikke lønner seg

ARENDAL: Rapportering og konsulenter tar så mye tid og penger at bransjen ikke klarer å faktisk gjøre noe med miljøet. Nå har Fredensborg Bolig bestemt seg for å droppe Breeam fordi det ikke lønner seg.

Publisert Sist oppdatert

– Kost-nytte er for dårlig. Vi faser ut Breeam, forteller Stian Eide Myhre. Han er leder for forretningsutvikling og bærekraft hos Fredensborg Bolig.

Der ser han hvordan rapportering tar knekken på miljøarbeidet i bygge- og eiendomsbransjene. 

– Bransjen bruker millioner på ting som ikke gjør prosjektet grønnere, sier han og trekker frem konsulenttimer som et godt eksempel.

Når Fredensborg dropper Breeam-sertifisering, er det for heller å se på to helt enkle og målbare miljøtall. 

– Det vi fokuserer på, er CO₂-utslipp og energi, sier Myhre.

Rapporter, ikke praksis

– Bransjen bruker så mye ressurser på rapportering at det ikke er noen igjen til praktisk bærekraftsarbeid, opplever miljøgründer og forfatter Petter Gulli. Han spør om reguleringer og sertifiseringer er blitt en sovepute for ikke å gjøre nok.

Thomas Schwenke ser den samme tendensen. Han er bærekraftansvarlig og regionleder i Nord-Norge for Håndverksgruppen.

– Det er et tankekors, og noe vi ser av erfaring: Særlig noen store, tunge, ledende aktører i bransjen er veldig flinke på rapportering. Men de ser ikke sammenhengen med det som skjer på byggeplassene deres, sier Schwenke.

– Det er en gjørekonkurranse, ikke en rapporteringskonkurranse. Vi må se på hva som er det vesentligste og hvor vi oppnår mest, istemmer Hanne Iversen Rye. Og hvor du oppnår mest, det er ikke med å skrive rapporter.

Lokal utbedring

Rye er fagekspert for skadeforebygging og sirkularitet i Storebrand Forsikring. Der ser hun at det ikke er helt enkelt å vite hva som er mest bærekraftig. Forsikringsselskapene får det ikke alltid til på det området. Hun nevner lokal utbedring av bad, også, men trekker frem en skadet benkeplate som et eksempel som er enklere å forstå for den som ikke er faglært:

– Vi skifter ut veldig mange benkeplater. Skal vi levere nye nullutslippsplater og frakte dem med utslippsfrie biler, eller skal vi bruke en virksomhet som kommer inn og fikser den lille flekken? Med sertifiseringer er dette kjempevanskelig, sier hun.

Kritisk til minstekrav

Thomas Schwenke i Håndverksgruppen snakker om hvordan miljøløsningene blir dårligere ikke bare fordi bransjen er opptatt med å skrive rapporter, men også fordi byggherren eller totalentreprenøren stiller minstekrav:

– Vi måles på at vi når minstekravene, vi måles ikke på hva vi rent faktisk kunne oppnådd. Vi skulle heller hatt en finansieringsordning som gir betalt for det du oppnår i stedet for bare å stille minstekrav, mener han.

Schwenke forteller om et eksempel der arkitekten ikke var villig til å endre design fordi bygget allerede var i mål med den klassifiseringen det skulle ha. 

– Da er designen plutselig viktigere enn miljøet, sier han.

Vil ikke betale mer

Stian Eide Myhre i Fredensborg Bolig minner om at uansett hvordan miljøkravene organiseres og følges opp, så er det noen som må betale:

– Boligkjøperne våre betaler ikke noe mer til oss selv om håndverkerne leverer bedre. I totalentreprisene har vi tatt inn klimagassutslipp som en av parameterne. Vi ønsker en totalentreprise hvor entreprenøren ser på det arkitekten har tegnet og hvordan du skal få utslippene lavest mulig. Men det har noe å si hvor mye du bygger for. V klarer ikke å ta bedre betalt av boligkjøperne, sier han.

– Med mindre du får gunstigere finansiering som følge av de klimavalgene, foreslår Thomas Schwenke.

Tre tiltak for utslippsfritt

De fleste byggeplasser kan drive helt eller delvis utslippsfritt med bare tre energitiltak. Det sier Camilla Moster, som er leder for mobil energi i energikonsernet Eviny. De tre tiltakene hun snakker om, er planlegging, riktig infrastruktur og energistyring.

DYRERE: Foreløpig er det dyrere å bygge utslippsfritt, konstataterer Camilla Moster.

– Utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekt har stort behov for energi og ofte høye effekttopper. Vi må tenke litt annerledes på planleggingen, sier hun. 

Da tenker hun på å vurdere hvilke maskiner som skal brukes og hvordan. Det er fremdeles mye lettere å fylle diesel enn å planlegge for å få strøm til byggeplassen og fordele bruken for å unngå de høye effekttoppene.

– I en overgangsfase må det forventes økte kostnader for utslippsfrie byggeplasser. Men de store produsentene investerer og de store maskinene er her, sier Moster.

Powered by Labrador CMS