VEILEDER: Anders Homb har revidert anvisningen om støy i Byggforsk-serien.
VEILEDER: Anders Homb har revidert anvisningen om støy i Byggforsk-serien.

Vil ha slutt på ventilasjonsbråk

Når du gjør det akkurat som forrige gang, så blir bråket fra ventilasjonsanlegget akkurat som før. – Det er veldig få som behersker dette, sier Anders Homb hos Sintef. Han har skrevet ny veileder.

Published Last updated

Støy fra ventilasjonsanlegget gir mange klager. I boliger fører bråket til at folk slapper dårligere av og sover dårligere. I kontorbygg og skoler går det ut over konsentrasjonen og skaper stress.

Kunnskapshull

– Her er det et stort kunnskapshull i bransjen. De fleste bruker erfaringer fra før og tenker at «det funket sånn sist, så vi velger samme løsning igjen». Men det har skjedd mye de siste ti til tjue årene, sier Anders Homb.

Seniorforskeren i Sintef Community har skrevet den oppdaterte anvisningen i Byggforsk-serien om beregning av støy fra ventilasjonsanlegg.
– Det var stort behov for å oppdatere anvisningen. Det har skjedd en del ting både med produkter, prinsippløsninger og hvordan man beregner, konstaterer han.

Homb peker blant annet på at det er blitt et stort fokus på energiforbruket til vifter. Vanligvis er det en stor fordel for støy, også, fordi det ofte reduserer lufthastigheten i systemet.

Møter hindringer

– Lufthastighet er en av de store, problematiske kildene inne i systemet. Når luft treffer en eller annen hindring, blir det støy. Når hastigheten går opp, øker støyen eksponentielt. Så er det selve vifta som også lager bråk, og der har det vært en utvikling i retning av mer stillegående vifter, sier han.

Men fremdeles må luftmengden inne i systemet reguleres ved hjelp av spjeld. Der oppstår det gjerne støy. Dessuten er det mange som velger billige og dårlige løsninger og produkter. Andre velger gode nok produkter, men designer systemet for dårlig. Feil innregulering har også mye å si for støyen.

Kontrolleres sjelden

– Du skulle tro at en stor byggherre som har fått overlevert et bygg, gjør en del stikkprøvekontroller, men det skjer overraskende sjelden, sier Homb.

Da snakker han spesielt om nye næringsbygg – på skolene sjekkes lydnivået oftere.
– I boliger reagerer jo folk på støy fra ventilasjonen hvis den blir litt for høy. Der får nok de som har prosjektert, en del flere reklamasjoner. Men på kontorer og hoteller har jeg inntrykk av at det er nokså variabelt med etterkontroll og oppfølging.

Praktisk hjelp

I den nye anvisningen prøver Homb og Sintef å være praktisk rettet.
– Beregningene bør gjennomføres under prosjekteringen. Siden de fleste komponentene både genererer og demper støy, kan det bli et stort antall ledd som må beregnes, sier han.

– For at de som prosjekterer, skal ha kontroll, mener vi det er veldig viktig at produsentene har dokumentasjon på hvor mye trykktap og støy produktene deres gir. Det er forutsetningen for å kunne beregne hva som blir av støy ute i rommet, sier Anders Homb, som understreker at de fleste store, seriøse produsentene har bra dokumentasjon.