BEHOVSBRUK: Har du muligheter for behovsstyring, så må du ta dem i bruk, sier Sverre Holøs.
BEHOVSBRUK: Har du muligheter for behovsstyring, så må du ta dem i bruk, sier Sverre Holøs.

Best Vent-prosjektet er avsluttet:
– Bransjen bør tenke annerledes

Mer luft er ikke svaret på ethvert inneklimaspørsmål. Og: Mange sitter med et avansert DCV-anlegg uten å bruke andre innstillinger enn «av» og «på». Best Vent-prosjektet er avsluttet, og forskerne er fornøyde.

Published Last updated

Det var veldig vellykket, sier Sverre Holøs.

Seniorforskeren i Sintef Community innrømmer at han ikke er helt nøytral, men han roser det gode teamet med mange operative bransjefolk som klarer å få satt ting ut i praksis.

Best Vent har vært et fire år langt prosjekt for å finne beste ventilasjonsstrategi for godt inneklima og lav energibruk. Hvor er det så bransjen må ta til seg forskningsresultatene og gjøre noe konkret?

Bruk DCV-mulighetene

– Bransjen bør tenke annerledes på luftmengder. Vi må tenke at når vi har DCV-muligheter – altså muligheter for behovsstyring – så må vi ta dem i bruk, også. Svaret på ethvert inneklimaspørsmål er ikke alltid mer luft. Noen ganger er mer luft svaret, men ikke alltid. Noe av det vi har sett, er at luftkvaliteten oppfattes som bra selv om det ikke er voldsomt høy grunnventilasjon, sier Holøs.

Han understreker at det som Best Vent-forskerne snakker om som «lave mengder», fremdeles er det dobbelte av det som mange har i boligen.
– Vi snakker om 2,4 kubikkmeter i timen per kvadratmeter. Minimum i en bolig er 1,2, understreker han.

Ikke alltid som du tror

Dessuten har forskningsprosjektet konstatert at det ikke er alltid ting fungerer sånn som du tror:

– Det er viktig å ha en våken driftsorganisasjon. Hvis ting bare blir skrudd på én gang uten at noen helt husker hvorfor, så ender vi kanskje med et avansert DCV-anlegg som i praksis fungerer som et veldig dyrt CAV-anlegg; et anlegg med konstant ventilasjon. Det er viktig å få tatt i bruk teknologien, sier han. Holøs understreker at hvis teknologien utnyttes, så er det ikke nødvendig å dynge på med sikkerhetsmarginer i alle ender.

Så langt minimumsluftmengden. Men det er mye å hente på å passe på den maksimale luftmengden, også:

– Vi har tatt i og snakket om at vi må overdimensjonere fordi et anlegg leverer mindre luft etter hvert. Så hender det at reguleringsenhetene overdimensjoneres så de ikke kan brukes til å regulere ned i det området hvor vi faktisk trenger å regulere. Vi må ha mer fokus på ikke bare å få mer luft når vi trenger maksimal luftmengde, men også på å spare der vi kan og få god regulering også ved de lave luftmengdene. Det har vi fått begrunnet godt med forsøkene våre, og jeg tror det har gått inn hos bransjen, mener Holøs.

Driftere mangler informasjon

Han peker på at energien som brukes til å varme opp, kjøle ned og blåse ventilasjonsluft rundt i bygninger, betyr mye for energiregnskapet. Også energibruken til viftene er stor. Følgelig er det mye energi å spare på å gjøre ventilasjonen best mulig.

Sverre Holøs er litt selvkritisk, også: Han mener at Best Vent har gjort en god jobb med hvordan ventilasjon skal prosjekteres, men ikke gjort så mye for å følge opp drifteren med gode verktøy. Driftsfolk har veldig forskjellig bakgrunn, og mange opplever at dette er vanskelig.

– Mange automatikkleverandører leverer avanserte anlegg med mange muligheter, men det er ikke alltid at bildene som drifteren får opp, viser den informasjonen han trenger, sier han.

– Samtidig er det begrenset hvor mange innstillinger og varsler en driftansvarlig klarer å håndtere uten å miste oversikten, så her er det nok grøfter på begge sider av veien.

Forskning finner alltid ut at det trengs mer forskning, og Sverre Holøs peker på effekttopper som et av temaene det er på tide å se på. Hvordan kan anleggene opprettholde god luftkvalitet og et godt energiregnskap og samtidig unngå maksimalt viftepådrag og maksimal oppvarming akkurat når alle skal lade elbil og kjøre i gang ventilasjonssystemene?

Dette er Best Vent-rådene:

• Minste luftmengde kan settes ned mot 2,5 kubikkmeter i timen per kvadratmeter hvis materialene i rommet er dokumentert lavemitterende. Øk ved klager, men sjekk støv, skitt og andre kilder først. Høyere minsteluftmengde ved nattstengning. Start mer enn to timer før brukerne kommer.

• Sett CO₂-settpunkt til cirka 800 ppm. Vurder lavere settpunkt for små barn og høyere ved svært lav utetemperatur.

• Når du setter største luftmengde, så vurder fremtidig bruk av lokalene. Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune har trolig god sikkerhetsmargin.

• Bruk kombinasjonsfilter, eventuelt separat gassfilter, i forurensede områder og ved høye ozon-nivåer.

• Ikke nattesteng ventilasjonen de første seks månedene etter at et nytt bygg er tatt i bruk. Start mer enn to timer før brukerne kommer.

• Følg veilederne for behovsstyrte løsninger, velg riktige komponenter, plasser dem riktig, verifiser funksjon ved overtagelse, følg opp avvik og klager i drift.

• Prosjektet har ingen sikre, nye anbefalinger for bruk av tepper. Tilsynelatende er det ingen negativ effekt av nytt teppe i kontorarealer. Men det forutsetter godt renhold: Skittent teppe avgir forurensning.