VKE med PCR for EPD
Ventilasjonsbransjen har ikke er kommet like langt med EPD-er som resten av byggebransjen. Nå arbeider konkurrenter sammen for å gjøre det enklere for alle å lage gode EPD-er – miljødeklarasjoner.
– Det er ingen som måler ventilasjonskanaler i kilo. Det er løpemeter, fastslår Thor E. Lexow. Sjefen i VKE (Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi) har sett nærmere på EPD-ene som Ventistål har fått utarbeidet på kanalene sine. Siden det ikke har vært noen regler for kategorien – for å lage slike miljødeklarasjoner konkret på ventilasjonsprodukter – har Ventistål måttet bruke mer generelle regler for å kunne bli først i bransjen.
– I mangel av produktkategoriregler har de måttet lage en som er basert på de generelle reglene for byggeprodukter i stål og aluminium. Det er kjempeviktig å få med stålet og sinken og produktstadiene fra råvare til fabrikk. Samtidig vil vi gjøre dette mer forutsigbart slik at EPD-ene kan bli mer sammenlignbare, sier Lexow.
Gruppearbeid
Derfor arbeider flere av medlemsbedriftene i VKE sammen for å lage nye produktkategoriregler. En PCR, som det heter med en forkortelse. En egen PCR-gruppe er i gang. Der er blant andre GK, Flexit, Systemair og Trox Auranor med.
– Foreløpig er vi på ventilasjonskanaler. Men det vi ser for oss, er at vi skal få til et sett av regler som omfatter alle typer ventilasjonsprodukter. Ventiler, kanaler, spjeld – og til slutt sannsynligvis hele aggregater. Dette er utrolig viktig, mener han.
Miljøregnskap er målet
Ifølge Lexow er det viktig at bransjen har samlede regler for hvordan slike regler skal lages, nettopp for å få til slike ting som at kanaler blir målt i løpemeter, og ikke i kilo. Han har kikket på EPD-en fra Ventistål og konstaterer at det ikke er noen tabeller som regner om fra kilo til løpemeter.
– Hvis bestiller er Statsbygg, for eksempel – hvordan skal de bruke denne i et miljøregnskap for hele bygget? spør han.
Det er nettopp miljøregnskapet som er målet – ikke deklarasjonen i seg selv:
– Hovedhensikten med EPD-en er ikke å lage et proformadokument, men at den skal kunne inngå i klimagassregnskapet for et bygg. Du kan ikke bruke EPD-en bare til å sammenligne to produkter. Den skal brukes til å velge de beste løsningene i en livsløpsvurdering av bygget gjennom hele levetiden, forklarer Thor E. Lexow.
Åpent arbeid
Statsbygg, Sintef og Østfoldforskning, som har laget EPD-en for Ventistål, er også med i arbeidet. prosessene skal være åpne, og hele PCR-en kommer på offentlig høring.
– Ventistål kunne vært med i PCR-arbeidet, men sannsynligvis har det nok hastet veldig for dem, tror Lexow. Han sier det ikke i klartekst, men i fjor leverte som kjent Ventistål en falsk EPD til Statsbygg på prosjektet med nytt nasjonalmuseum.
PCR-gruppen regner med at EPD Norge kan sende ut forslaget deres på høring i løpet av høsten.
– Når først PCR-en er på plass, så ser jeg for meg at EPD-ene kan komme ganske fortløpende, sier Thor E. Lexow.
EPD-generator
Han håper også at det skal gå an å lage en egen EPD-generator – altså et verktøy slik at produsentene selv kan fylle ut opplysningene som skal til, nesten som en selvangivelse. Fremdeles skal deklarasjonen sjekkes av en uavhengig tredjepart, men det blir mye raskere og enklere enn å hyre inn for eksempel Østfoldforskning hver gang, konstaterer han.
– Det er viktig at bransjen kommer opp med riktige, robuste og sammenlignbare tall. Troverdigheten er kjempeviktig. Alle fokuserer ekstremt mye på livsløpsvurdering og klimagassutslipp gjennom hele levetiden. Da er det viktig å bruke riktige tall. Vi jobber hardt videre for å få til dette, og jeg synes vi er kommet langt i Norge sammenlignet med nabolandene, sier Lexow, som ikke ser bort fra at EPD-ene kan bli et norsk konkurransefortrinn.
