ENERGI OG MILJØ
Fornøyde med 15 grader på kontoret
FRANKFURT: Når hver enkelt bruker kan velge temperatur på plassen sin, blir resultatet mer komfort med mindre energi. Fremtidens bygning er brukerstyrt, ifølge Dirk Müller.
Han er professor og instituttleder på det tekniske universitetet i Aachen i Tyskland. Der forsker han på brukersentrerte bygninger. Det er dette som er fremtidens bygningsteknologi, mener han.
– Det har egentlig ikke skjedd så mye i løpet av de siste 20 årene. Vi planlegger veldig enkelt for å oppfylle kravene i regler og normer, ifølge Müller. Da snakker han om alt fra luftkvalitet og CO₂-nivå i inneluften til belysning og etterklang.
Ikke fornøyde
Så arbeider kanskje drifterne ut fra en prosentsats for hvor mange brukere det er greit at er misfornøyde. Alle blir jo ikke fornøyde uansett.
– Det vi har lært av forskningen de siste årene, er at vi egentlig burde gå en helt annen vei. Først og fremst burde vi si at komfort ikke kan uttrykkes gjennom én parameter. Vi må betrakte det mye mer individuelt. Ellers vil vi aldri oppnå at alle mennesker er fornøyde i en bygning, slår Dirk Müller fast.
Det betyr helt andre tekniske løsninger. Da mener han ikke store teknologiske nyvinninger. Dette er løsninger som er mulige i dag.
Komfort og energi
Vanligvis trekker komfort og energieffektivitet i hver sin retning. Hvis de som holder til i en bygning, vil ha det varmere eller få inn mer frisk luft, så krever det mer energi. Bygningen som er spesielt energieffektiv, er ikke nødvendigvis den mest komfortable, som Müller beskriver det.
Hvis klimaet er tilpasset hver enkelt, derimot, da går det an å få til begge deler. Den som vil ha 25 grader, kan få det på arbeidsplassen sin. Har hun det der, så gjør det ingenting om det er bare 15 grader i resten av rommet.
Som i bilen
Dirk Müller bruker en moderne bil som illustrasjon på hvordan det kan og bør gjøres. Nye biler kommer med mulighet for å justere temperatur og klima forskjellig for hver enkelt sitteplass.
– Noe slikt kan vi selvfølgelig også overføre til bygningen. Vi kan tenke oss setevarme og setekjøling, vi kan vurdere hvordan vi gjør ventilasjon lokal og vi må tenke på hvordan varme kan styres mye mer individuelt, sier han.
En annen lærdom som kan hentes fra bilens verden, er oppvarmede seter. Varme i direkte kontakt med huden oppleves enda varmere og gjør det enda lettere å akseptere lavere temperatur i rommet rundt. Baksiden av kroppen, fra knærne og opp til nakken, altså den delen som er i berøring med kontorstolen, utgjør 23 prosent av kroppsoverflaten.
15 grader er ok
Forskerne har eksperimentert med forskjellige løsninger og sett på hva brukerne da aksepterer av generelle forhold i rommet.
– Det vi ser, er at temperaturgrensene der folk sier at «ja, der føler vi oss vel», de kan utvides veldig mye, oppsummerer Müller.
– Plutselig er alle fornøyde, for alle kan stille inn akkurat sin egen ønsketemperatur. Vi trenger litt energi til dette, men vi vil trenge mindre enn hvis vi holder hele rommet på en høyere temperatur. Lokal klimatisering gir oss mulighet til å øke komforten og spare energi, sier han.
– Hvis vi tillater alt som en moderne bil tilbyr i dag, kan gjennomsnittstemperaturen være mellom 15 og 32 grader. Likevel sier folk at de føler seg vel, fordi de for eksempel sitter på en ventilert stol, forklarer han.
Reagerer raskt
Dessuten reagerer de brukerstyrte løsningene raskt på endringer. Den som har kontrollen selv, føler endringene umiddelbart.
– Det vi kan lære, er at det som står i standardene, kanskje ikke stemmer, sier han og kritiserer tidligere tiders forskning på inneklima og komfort. Ofte ble eksperimentene gjennomført med veldig få testpersoner. Og ofte var det bare én gruppe som var med, for eksempel studenter.
Personlig klima er den retningen utviklingen vil gå i de neste årene, mener Dirk Müller. – Det er et interessant område for bygningsteknologien, for her kan vi få mange nye løsninger ut på markedet. Vi bør fremme det fra brukerens perspektiv: Vi vil rett og slett ikke akseptere at vi bare tilbyr en gjennomsnittlig tilstand hvor kanskje 20 prosent er misfornøyde, mener han.
– Når vi planlegger en bygning, må vi kreve helt fra begynnelsen at den tilbyr så mange muligheter for invididualisering at alle brukerne er fornøyde, sier Dirk Müller
