ENERGI OG MILJØ
Tredobler besøket, men bruker mindre energi
TØYEN: 900.000 besøkende skal bade i regnet som faller over Oslo. Det nye Tøyenbadet etterfyller bassengene med regnvann som er filtrert gjennom taket.
Taket er både overvannshåndtering og vannsparing.
– Det blågrønne taket håndterer regnvannet for å unngå overvann. Så blir det drenert gjennom taket og samlet opp i en tank, forklarer Stian Gundersen i Oslobygg. Han er prosjektansvarlig for det nye Tøyenbadet.
70 prosent selvrenset
– Tanken blir tilkoblet vannbehandlingssystemet så vannet blir gjenbrukt som bassengvann, sier Gundersen. Det betyr at badet sparer både kroner og vann på å slippe å kjøpe like mye vann fra det vanlige nettet.
Regnvannet som er filtrert gjennom taket og spylevannet som er renset i eget renseanlegg, står for rundt 70 prosent av etterfyllingen i bassengene. Det nye Tøyenbadet har sju bassenger med en total overflate på 2.700 kvadratmeter.
Valgte nybygg
Det tok fem år fra Oslos største badeanlegg stengte dørene til det åpner for publikum igjen. Tøyenbadet åpnet først i 1976.
– Det har vært en lang prosess, sier Stian Gundersen om det nye anlegget.
– Det begynte allerede i 2017 med å vurdere rehabilitering eller utvidelse av det gamle badet.
Konklusjonen ble at nybygg var bedre for det fremtidige badetilbudet i hovedstaden. Tre vink til det gamle anlegget er tatt med i det nye: En utendørs sklie som er lagt i samme trasé som den opprinnelige, et undervannsvindu inn til stupebassenget og et betongbelte langs hele fasaden.
Passivhusbad
Tøyenbadet er bygd etter passivhusstandard. 52 energibrønner er hovedkilden til kjøling og oppvarming. I tillegg har bygningen solceller.
Varmevekslere henter ut restenergien i dusjvannet og i kondensvannet fra ventilasjonsanleggene. Det tekniske anlegget er behovsstyrt og regulerer bruken av energi etter behov og hvor mange som er i anlegget. Fjernvarmen er backup til de dagene badet ikke klarer å levere nok energi til seg selv.
Spesialkonstruksjon
Den innvendige takkonstruksjonen er utviklet spesielt for det nye Tøyenbadet. 34 boksdragere i massivtre samler alle bassengene under ett tak. Dragerne er fire meter høye, veier opptil 40 tonn og spenner opptil 43 meter.
– I tillegg til å være konstruktiv bæring med store spennvidder, fungerer også taket som et teknisk sjikt hvor rommene inne i boksdragerne gir plass til lyddempende plater, ventilasjon og belysning, samt tilkomst for drift og vedlikehold, forteller direktør Eli Grimsby i Oslobygg.
Store dimensjoner
Prosjektleder Tom Lasse Karlsen i Bravida, som har levert ventilasjonen, omtaler Tøyenbadet som et spesielt prosjekt med ventilasjonsanlegg i store dimensjoner.
– Prosjektet har vært todelt: Én løsning for ventilasjonen i svømmehallen og én for kontorlokalene og flerbrukshallen, sier Karlsen. I tillegg til svømmebasseng innendørs og utendørs er det nemlig funnet plass til en flerbrukshall med treningsrom.
– I de tørre områdene er det levert standard komfortventilasjonsteknikk, og i våtsonene er det levert avfuktningsaggregater, forteller Karlsen.
900.000 i året
Han forteller om en tøff start på prosjektet, men etter hvert dro entreprenørene nytte av å ha store soner å arbeide i. Dermed gikk det greit å flytte seg, arbeide i andre områder og arbeide parallelt for å hente inn forsinkelsen.
Tøyenbadet er dimensjonert for 900.000 besøkende i året. Det er tre ganger så mange som i det tidligere anlegget. Vannflaten er over dobbelt så stor. Likevel er energibehovet redusert.
– Badeanlegg er generelt energikrevende idrettsbygg, og byrådet har derfor vært særlig opptatt av energibruken i det nye anlegget, sier kulturbyråd Anita Leirvik North.
