BYGGDRIFT
Slik unngår du legionella
LILLESTRØM: Vet du egentlig hvor mye du kan gjøre for å unngå legionella allerede når du prosjekterer og installerer? – Ha en plan for vannsikkerhet, oppfordrer Frederik Fiske i Viega.
Han kurser gjerne rørleggerne i hvordan de skal unngå legionella. Her er det store muligheter med enkle grep, nemlig.
Dimensjonér mindre
– Kortere rørføringer og installasjon av serie- og ringledninger, er første oppfordring fra Fiske.
– Kortere rørføringer betyr at du får mindre mulighet for at det blir stagnasjon. Med serie- og ringledninger vil vannet hele tiden være i bevegelse og opprettholde en «riktig» mengde biofilm, sier han.
Så må du lage et ordentlig system for å gjøre kaldtvannet kaldt og varmtvannet varmt.
– Ofte blir installasjonene overdimensjonert. Da blir vannhastigheten lavere, og det blir stagnasjon, forklarer Fiske.
– Dimensjonér mindre, sier han.
For å legge inn noen henvisninger: Danmark har nettopp revidert regelverket DS 439. Det tar mer hensyn til reelt vannforbruk enn teoretisk vannforbruk. Da får du høyere gjennomstrømning og mindre stagnasjon og stillestående vann.
Lenger sør i Europa gir DIN 1988-300 bedre tilpasning for det reelle vannforbruket enn EN 806-3, ifølge norgessjefen i Viega.
Varmt og kaldt må skilles
Med sirkulasjonsledninger kan hastigheten på vannet gå helt ned i en halv meter i sekundet uten at det er noe problem. Det er nok til at biofilm eller farlige bakterier ikke blomstrer opp. Installasjoner uten sirkulasjonsledning må ha en minimumshastighet på to meter i sekundet.
Fiske er kritisk til alle som ikke skiller kaldt og varmt i sjaktene.
– Når du skiller, får du ikke varmesmitte, sier han.
Varmesmitte kommer ikke bare fra vann. Frederik Fiske trekker frem varme lyspærer og hvordan legionella er enda en grunn til å velge led-lys. Korridorer på sykehus er et typisk eksempel der lyspærene gjerne varmer opp vannet.
Isolasjon
– Der hvor det er en del rørstrekk og samtidig mye varme og lys, bør det være en isolasjon som tilsvarer rørdiameteren. Da sier det seg selv at det kan ta ganske mye plass. Stillestående vann over lengre tid vil gi «ulovlige» temperaturer i installasjonen uansett hvor godt isolerte rørstrekkene er, forklarer han.
Han minner også om at vanninstallasjoner som ikke skal brukes til drikkevann, ikke må være i direkte forbindelse med drikkevannet.
Helt kjemisk rent blir det ikke.
– Men litt biofilm er bra for installasjonene. Litt er sunt, men med for mye biofilm blir det fort mer bakterier og grunnlag for legionella etter hvert, sier han.
Han oppfordrer til å ta en vannprøve før installasjonene startes opp.
– Det blir ikke mye gjort med drikkevannsinstallasjoner. I utgangspunktet er det norske vannet godt. Men det kalkes ganske mye – vi får høre fra Høiax at varmeelementene i varmtvannsberederne blir veldig fort ødelagt når det er mye kalk i vannet, sier Fiske.
Ikke flinke nok
Han trekker frem at anlegget skal fylles kort tid før det tas i bruk. Produsentene har ikke vært flinke nok til å lære opp bransjen til å teste anleggene på riktig måte.
– Dette skal alltid gjøre si to omganger ved bruk av pressteknologi. Første trinn er alltid en tetthetstest. Rett og slett en test for å sjekke om noen fittings ikke har blitt klemt ved en forglemmelse, sier han.
Men mye faller på byggherren:
– Ofte er byggherren den som har mesteparten av makten. Hvis byggherren sier at vi skal utnytte arealet bedre og ikke ha den sjakten så stor at den skiller varmtvann og kaldtvann, går de på
kompromiss med kompetente fagfolk. Det er slike kvasiløsninger som gjør at installasjonene blir for dårlige, ifølge Fiske.
Som også avlegger regelverket en visitt:
– I utgangspunktet har vi mange kompetente fagfolk i bransjen, men det norske regelverket forhindrer effektive og bærekraftige drikkevannsinstallasjoner.
