BYGGDRIFT
Varmere vann, flere bakterier
HELLERUDSLETTA: Svømmehallene øker badetemperaturen og lager flere attraksjoner. Det betyr større problemer med kloroform og andre gasser, og større legionellafare.
– Vannet er viktig for arbeidsmiljøet. En god luftkvalitet kan en klare med effektiv vannrensing, sier Michael Ohlsson.
Han er seksjonssjef for vann i PE Teknik & Arkitektur. På årets Svømmehallkompetanse-konferanse stilte han sammen med seniorrådgiver Kari Tryde for å snakke om inneklima.
Overflaten
– Konsentrasjonen av forurensning er størst helt i overflaten. Der oppstår gassen som kommer fra vannet, forklarer Ohlsson.
Da snakker han ikke minst om trikloramin, som gir den typiske «svømmehallukten» i anlegget. Ifølge Ohlsson får hver fjerde svømmer i seg gassen. En ekspertgruppe, med Statens arbeidsmiljøinstitutt som norsk deltager, har sett stadig flere rapporter om helseplager blant svømmehallansatte. Gruppen svarte med å anbefale en grenseverdi for slik gass.
Ohlsson trekker også frem kloroform. – De nye retningslinjene kommer helt sikkert til å gå skarpt inn på det. I overflaten finnes også legionella, sier han.
Bader varmere
Det tegner til å bli verre.
– De siste ti til tjue årene har mange økt badetemperaturene. De stiger hele tiden. Det blir også mer eventyr, mer sprut, flere attraksjoner og fontener. Samtidig blir det mye mer gassdannelse og legionella, forklarer han.
– Samspill mellom vannet og luften skjer hele tiden. Trikloraminer gir også korrosjon som påvirker arbeidsmiljøet, sier Michael Ohlsson.
Den som blir trøtt etter et besøk i svømmehallen, blir det ikke bare fordi hun treningen har vært hard – kloroform kan være grunnen.
Tarminnhold og sminke
Kari Tryde forklarer hvordan de badende drar med seg smuss ut i bassenget. Hver eneste besøkende gir fra seg tre gram hud, hår, tekstilfibre og plasterrester. I tillegg kommer fem gram organisk stoff – rett og slett spytt, svette, tarminnhold og urin. Det betyr 15 millioner bakterier, mange av dem tarmbakterier. Såperester, hud- og sololjer og sminke er annen forurensning fra brukerne. At Norge har brystsvømming som den første svømmemetoden, gjør det bare verre.
– Sett med et annet perspektiv: Det «forsvinner en badende» per 20.000 besøkende, forteller hun.
Ohlsson og Tryde understreker at det går an å ta kontroll og gjøre vannrensingen og luftkvaliteten bedre. Moderne vannrensing forebygger problemer med klor, trikloraminer og kloroform. De svenske folkehelsemyndighetene kommer snart med en egen bok om vannrensing.
Legionellafeller
Avdelingsrådgiver Svein Gunnar Drabløs på Nemko Norlab peker på legionellafaren:
– Vi ser ganske nye anlegg – bygd på 2000-tallet – som har opplagte feller som gjør at legionella kan vokse i det interne systemet. Det er risikovurderingen som skal ligge til grunn for legionellaforebyggingen. Har man risiko, skal det være hyppigere kontroll, sier Drabløs.
