– Bruker analyser bare for å få Breeam-poeng

LES OGSÅ

Skulle lage deklarasjon – endte med å bytte leverandør

EPD og LCA – miljødeklarasjoner og livsløpsanalyser. De blir viktigere og viktigere i byggenæringen. Byggherrer og hovedentreprenører som vil vise at de er miljøbevisste, spør etter begge deler. Men de bruker dem ikke.

– Når du kommer inn i anbudsfasen, så sliter alle med å få inn sine egne, spesifikke data – fordi det ikke finnes systemer til å ta dem imot. Hvis dere driver med innovasjon for å forbedre deres eget miljøfotavtrykk, så får dere ikke igjen for det i anbudsrunden, sier Trond Edvardsen. Han er administrerende direktør i LCA.no.

– Men kanskje dere får igjen for det i produksjonsrunden, sier Edvardsen.

Feil tall

Uansett er det begrenset hvor mye byggherren kan stole på tallene. Edvardsen viser til en rapport som Multiconsult laget på oppdrag fra DiBK før jul:

– De leverte rapport på forskjellene mellom alle LCA-systemene for bygg. Det viste seg at det er kjempestor forskjell. Du antar at systemene beregner likt, men datagrunnlaget er forskjellig. Og hvis datagrunnlaget er forskjellige, har du ikke riktige tall, sier han.

– Min påstand er at da får de inn disse EPD-ene bare for å få Breeam-poeng.

Dessuten: Ingen kontrollerer at tallene faktisk er riktige. 

– Om de brukes i kalkulasjon av klimaregnskap etterpå, er det ingen som går ut og kontrollerer dem, sier han.

LES OGSÅ

Energieffektivisering: 7 gode råd (og noen fallgruver) til byggherren

Mer enn bare CO₂

Trond Edvardsen peker også på at miljødeklarasjonene bare brukes for å få svar på én eneste ting: Klimagassutslipp. Men miljø er så mye mer.

– CO₂ blir ofte brukt fordi det er relativt enkelt å forstå. Spesielt mediene bruker det ofte når de skriver om miljø. I en LCA-analyse er CO₂ bare en av flere indikatorer, og det blir unøyaktig å bare fokusere på én faktor. For eksempel er svevestøv viktig i storbyene. Vi husker alle skrekken for hull i ozonlaget på 80-tallet. Det samme fokuset ser vi nå på CO₂, sier Edvardsen.

– Det er viktig at dette ikke bare er en CO₂-kalkulasjon, selv om det er det det blir brukt til.

Uansett peker LCA-sjefen på at de tallene som skal beregnes, må beregnes likt. 

– Vi har brukt dieselverdier fra 1980-tallet. Det resulterer i et CO₂-tall og en EPD, og da er alle fornøyde, sier Trond Edvardsen. 

– Men isolert sett er dieselverdiene fra 80-tallet lite relevante i dag.

Bruker ikke tallene

Ivo Wennemers har ledet arbeidet med å få EPD-er på aggregatene som Novema produserer på Flå i Hallingdal. Han reagerer også på at kundene ikke kontrollerer og bruker de tallene de får:

LES OGSÅ

Entreprenører og VVS-rådgivere tar feil valg hver dag

– Du får GWP-poeng, alle sier «jippi», så kan du legge det inn i byggkalkulasjonen din, og ferdig med det, oppsummerer han. GWP står for «global warming potential» 

– altså et mål på den effekten som klimagassutslippene fra produktet har på den globale oppvarmingen.

Trond Edvardsen tilbyr gratis webinarer for å hjelpe blant annet innkjøpere med helt grunnleggende ferdigheter rundt miljødokumentasjon og EPD. Mange vet at de skal be om miljødeklarasjoner, men de forstår ikke hva de egentlig skal se etter.

– Kravene er der, innkjøperne skal vurdere dem, men det er fortsatt ikke noen som kontrollerer dem. Det er ingen som gjør noen verifisering av prosjektene. Hvem skal gå gjennom klimaregnskapet nå som det er et krav på et bygg? spør han.