SANIPEX-LEKKASJEN
– Jeg skjønner at dette er en veldig viktig sak for bransjen
KRINGSJÅ I OSLO: Mens fagfolkene fant feilen, måtte privatkunden vente. – Det er uforsvarlig stor bevisbyrde på forbrukeren, sier Arash A. Nejad.
Det ble en lang føljetong med mange meldinger, og hele tiden sto baderomsveggen åpen.
– Jeg fikk muntlig beskjed om at jeg kunne lukke veggen, men fikk ikke noe skriftlig, forteller Nejad.
Testet selv
Det er han som eier badet og resten av leiligheten der lekkasjen i Sanipex-veggboksene ble oppdaget.
Rørleggeren og kunden er ikke enige om akkurat hvordan det skjedde, men det var Nejad som måtte vente mens fabrikken sjekket produksjonen sin. Til slutt viste det seg at det var et verktøy for sprøytestøping på Sanipex-fabrikken i Sveits som måtte byttes ut.
Arash A. Nejad mener at han er mer enn gjennomsnittlig teknisk interessert og er også styreleder i et sameie. Da det viste seg at noe var feil, prøvde han å sjekke selv for å finne ut hva det var.
– Jeg tømte ut vannet fra en halvannenliters farrisflaske, sier han. – Jeg sa også at hovedproblemet var at pakningen var for tynn. Det ville ikke rørleggeren eller produsenten uttale seg om da.
Redd for hull
Han fikk også beskjed om at boksen var montert bak frem. Skrift som skulle være på baksiden, var synlig forfra.
– Men det hadde ikke jeg lov til å åpne og vri, understreker han.
Senere viste det seg da også at monteringen var helt riktig: Skriften var flyttet på de nyeste boksene uten at anvisningen var endret ennå. Det ville ikke vært praktisk mulig å sette sammen boksen feil.
Nejad pusser opp leiligheten med tanke på å flytte inn i den selv.
– Men la oss si at jeg selger den. Da må jeg si at kjøperen ikke kan røre den veggen, sier han og er redd for at en spiker eller en skrue gjennom veggen vil føre til hull i rørene som ligger rundt i baderomsveggen.
– En liten vannlekkasje med drypp tar tid å oppdage, og gips og isolasjon tåler ikke vannet. Så er det vanskelig å bevise hva som har skjedd, selv om Armaturjonsson har sagt at de tar ansvaret, sier han.
– Det er uforsvarlig stor bevisbyrde på forbrukeren.
69 dager
Han har bedt om dagbøter for 69 dager etter arbeidet. I realiteten sier han at han har måttet vente lenger og at han har brukt uforholdsmessig mye tid på saken.
– Snekker, elektriker, membranlegger og flislegger har ikke stått i kø og ventet. Derfor har dette kostet meg langt mer i tid enn jeg egentlig har sendt inn krav for, sier han. Selv foreslo han å bytte til et produkt fra en annen leverandør, men det frarådet rørleggeren.
– Jeg skulle gjerne hatt lukket veggen før, men jeg ville ikke gjøre det uten at jeg hadde fått det skriftlig at leverandøren tok ansvaret. Alt måtte bare settes på vent, sier Arash A. Nejad.
– Jeg skjønner at dette er en veldig viktig sak for bransjen. Men jeg er en privatperson som står med et uferdig bad.
