ARBEIDSLIV
Jobben gjort av fagfolk, men badet fulgte ikke forskrift – det ble dyrt
Først kjøpte de hus til prisrekord. Så måtte de pusse opp badet for over en halv million kroner fordi badet ikke var tett og badegulvene ikke hadde fall til sluket. Jobben var det fagfolk som hadde gjort.
Når det er en faglært som har pusset opp badet, kan en boligkjøper også gå ut fra at jobben er gjort fagmessig og etter forskriftene.
Det skriver Gulating lagmannsrett i en dom.
Likevel får to boligkjøpere bare delvis medhold i at de kjøpte et hus med mangler på badene.
Nesten nytt
Huset var totalrenovert for noen år siden, med praktisk talt nye bad og vaskerom. Det satte da også prisrekord i nabolaget på Vestlandet der det ligger, da det ble solgt for 4.350.000 kroner.
Det viste seg at badet i underetasjen var utett slik at boligen var fuktskadet. Kjøperne reklamerte også på det andre badet i boligen og på vaskerommet.
Alt i alt kostet det dem 557.000 kroner å få avklart skadene og å få reparert de tre rommene.
Faglært rørlegger
Boligselgerne hadde krysset av i egenerklæringen på at det var gjort arbeid på badene, og bare av faglært.
Det må i utgangspunktet tolkes som at arbeidene er fagmessig utført og tilfredsstiller kravene i lover og forskrifter på det tidspunktet de er gjort, slår Gulating lagmannsrett fast:
– Det er en klar forventning om at faglærte både utfører arbeidet på en fagmessig måte og forholder seg til de krav til utførelse som følger av lover og forskrifter. I tillegg er det naturlig å tolke opplysningen i lys av reguleringen i håndverkertjenesteloven, skriver retten.
Håndverkertjenesteloven sier at håndverkeren skal gjøre jobben fagmessig og følge sikkerhetskravene.
Manglet fall
Gulvet på de to baderommene hadde ikke fall mot sluk.
– Slukristen ligger cirka 5 mm over flis. Det vil si at vann ikke kan renne til sluket, skriver rørleggeren som har undersøkt rommene.
Selgerne mener at så lenge de to badene har henholdsvis badekar og dusjkabinett, og begge har rør som går ned i sluket, så kommer det ikke til å renne vann ut på gulvet når badekaret og dusjen blir brukt.
Det argumentet hører ikke dommerne på: Du kan ikke tolke det at det er montert dusjkabinett eller badekar, slik at du er låst til å bruke bare de løsningene som allerede finnes.
– Fall mot sluk er temmelig grunnleggende på et baderom, slår lagmannsretten fast. Retten trekker frem tek10, som var den nyeste tekniske forskriften den gangen badene ble pusset opp:
«Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk.»
– Et bad er ikke fagmessig utført hvis det ikke er fall mot sluket, slår dommerne fast.
Lav membrankant
Rettssaken dreide seg ikke bare om fall. Kjøperne klagde også på lav membrankant på badet i underetasjen og lekkasjesikring av sisternene på toalettene. Her slår dommerne fast det motsatte av det de gjør om fall mot sluk:
Selv om det var faglærte som hadde gjort jobben, kunne ikke kjøperen regne med at den var gjort etter tek10.
Forskriften sier ikke hvor høy en membrankant mot døren på et bad må være. Den gangen badene ble pusset opp, var det veilederen som sa at det vanntette sjiktet måtte nå minst 25 mm høyere enn overkanten på slukristen.
I tek17 er det endret til minst 15 mm over det ferdige gulvet akkurat i døråpningen. I denne boligen var oppbretten en drøy centimeter.
Brudd er ikke mangel
Det er ikke uten videre slik at et brudd på byggteknisk forskrift gjør at det er en mangel etter avhendingsloven, heter det i dommen.
De to toalettene har sisterne innbygd i veggen. Sisternene mangler lekkasjesikring og varsling, men her tok selgerne og takstmannen deres forbehold, peker retten på.
Resultatet ble at kjøperne fikk et prisavslag på snaut halvparten av oppussingskostnadene – 250.000 kroner. I tillegg får de dekket 119.000 kroner i saksutgifter i lagmannsretten, men må betale utgiftene til tingrettssaken selv.
