REKRUTTERING
Derfor slutter rørleggerelevene
ARENDAL: Elevene aner ikke hva de går til når de går fra ungdomsskolen til bygg- og anleggsteknikk. Og bedriftene tar imot bare de beste – mange av de andre faller fra.
Karakterer, kost/nytte og kultur. Det er grunnene til at yrkesfagelevene hopper av videregående skole. Ting i skolesystemet som stort sett er veldig bra, fører likevel til frafall for noen, sier Marianne Dæhlen, professor i utdanningsvitenskap på Oslomet.
Skolen blir for vanskelig for noen når den legges opp for at flertallet skal ha muligheten til å begynne på et universitet eller en høyskole, ifølge Dæhlen. Hun har sansen for argumentene for en mer praktisk ungdomsskole.
Ikke praktiske lenger
Kjetil Tvedt, som er direktør for kompetansepolitikk i NHO Byggenæringen, skisserer en virkelighet der unge ikke er like praktiske lenger.
– Folk hadde vokst opp på gård. Nå vokser de opp i bygård. De har ikke ting like mye i fingrene som før. Læreplan og undervisning må følge etter de unge – vi kan ikke bytte ut de ungdommene vi har, sier han.
Marianne Dæhlen stiller spørsmålet om hva slags kompetanse som blir verdsatt på yrkesfag i videregående skole. Er det den kompetansen som arbeidslivet faktisk trenger?
Begynner på u-skolen
– Frafallet begynner tidligere enn på videregående. Lave karakterer på ungdomsskolen gir økt sannsynlighet for frafall, sier hun. Hun snakker om «kulturell kapital» – hvem som forstår de usynlige kodene som gir status. Barn av familier som har slik kulturell kapital, forstår skolen bedre, og skolen forstår dem. Derfor får de høyere karakterer.
– Det er underlig at karakterer på ungdomsskolen er viktig når yrkesfag har så forskjellige fag, mener Dæhlen. Samtidig trekker hun frem at elever med ulik familiebakgrunn velger forskjellig selv om de har de samme karakterene.
– Ingen barn ønsker å få mindre utdanning enn foreldrene sine. Det tar de med i vurderingen. Sønnen til legen og datteren til drosjesjåføren vil vurdere det å slutte, helt forskjellig, sier hun.
Sjokolademelk og video
Magne Knutsen Asdal opplever hvordan noen av elevene som begynner på videregående, ikke har noen informasjon i det hele tatt om yrkene og hva linjen som de har søkt, egentlig går ut på. Ungdomsskolen har utdanningsvalg som et eget fag.
– Det er sjokolademelk og video, sier han.
Asdal mener at det å dytte elevene rett inn i klasserommet, ikke er riktig for de ungdommene som begynner på yrkesfag. Selv er han avdelingsleder for anleggsfag på Sam Eyde videregående skole i Arendal.
Motivert i bedrift
– Motivasjonen er på bånn når vi sender dem ut i bedrifter. Så kommer de tilbake etter to uker med ny motivasjon. Problemet er at av 250 yrkesfagelever, er det 150 som får den sjansen, sier han og utfordrer bransjeorganisasjonene og bedriftene:
– Det handler om å få en mulighet i en uke eller to, og det koster dere ingenting. Læreren kommer ut til bedriftene og besøker og følger opp. Skal vi bli kvitt frafallet, så må de siste 100 også komme seg ut i bedrift. De som faller fra, er de 100 som må bli igjen på skolen med praktisk yrkesfaglig opplegg, ifølge Magne Knutsen Asdal.
Han tror ikke på bedrifter som sier at de ikke får tak i lærling. De får bare ikke tak på akkurat den lærlingen de vil ha.
– Vi har hatt elever som vi strever med å få ut. Så går det ti år, og så driver det lokale næringslivet og overbyr hverandre for å få ansatt dem, fordi de er blitt så drivende flinke, sier han.
Asdal har en oppfordring til bedrifter som sier nei:
– Vær ærlige! Ikke si at det ikke er nok arbeid til dem. Si at du leverer ikke det vi trenger i vår jobb, sier han.
Hvem gjorde yrkesfag trendy?
Er det god kommunikasjon som har gjort yrkesfag trendy? Tja, mener ekspertene.
Kreativ leder Morten Lervaag Jacobsen i PR- og kommunikasjonsbyrået Hekt trekker frem yrkesfaginfluenserne som arbeider med tusenvis av følgere på sosiale medier.
– De er gode ambassadører og forbilder med ekte og ærlig innhold. Vi kommunikatører kan ikke ta hele æren for at yrkesfag er blitt trendy, sier han.
Rørnorge-sjef Marianne W. Røiseland har bakgrunn som kommunikasjonssjef og journalist.
– Selvfølgelig er kommunikasjon viktig, men den er i samspill med mange ting, sier hun.
Og den kommunikasjonen som gis, den kan ikke være utdatert. Akkurat det er vanskelig for godt voksne bransjetopper:
– Skal du treffe de unge, så må du snakke ungt. Du må fornye deg hver eneste dag, sier Røiseland. Da Rørentreprenørene spurte unge om kommunikasjonen sin, fikk de beskjed om at den var «så gammeldags». Da var innholdet fem år gammelt.
