– Måtte jeg valgt på nytt, hadde jeg valgt akkurat det samme

– Tåler du å se blod?

Marthe Robertsen scroller seg nedover et par år i bildegalleriet på telefonen sin.

Forbi hundrevis av bilder fra lærlingetid, de første årene på jobb, bilder av familie og venner – og den langhårede collien hennes, Nero. Forbi bilder av oppussingsprosjekter i det nye huset hennes i hjembygda Bø i Vesterålen, og bilder av drømmebadet hun har bygget selv – på størrelse med en liten ballsal. Mye kan nemlig skje på kort tid, særlig når du står med ferskt fagbrev i handa.

– Der! sier hun, og snur telefonen for å vise oss bilde fra den gangen det gikk galt.

Hun satt på kne og skulle åpne en pakning med fugemasse da kniven glapp. Kniven boret seg inn i låret hennes, og blodet fløt. Sånn kan det gå - men heldigvis svært sjelden takket være strenge HMS-krav. Syv sting og en sykemelding senere kunne hun gå på foten igjen og var klar til å legge rør, montere, skru, kappe, løfte, svinge kniven – og lese bruksanvisninger. Det er en kunst i seg selv.

– Jeg vet ikke om man noen gang blir utlært i denne jobben, man lærer noe nytt hele tiden.

Arbeidshverdag

Hun bretter ut arket og studerer nitidig bruksanvisninga. Akkurat denne modellen har hun aldri vært borti før. Redskapskassa og verktøybeltet er tjåkfullt. Der mange håndverkere liker å ha radioen på full guffe, foretrekker Marthe stillhet. Det gir henne arbeidsro og konsentrasjon. Øynene hennes suger til seg informasjonen på arket. Nå vet hun nøyaktig hva hun skal gjøre. 

Hun kutter stripsene og vipper opp lokket til ei flat eske som tar opp hele gulvet foran henne. Å åpne en fersk pakke og montere noe nytt er noe av det beste hun vet i denne jobben. En jobb som tar henne til nye steder og byr på nye oppgaver hver eneste dag. Som den dagen som startet med å hoppe på en båt og suse ut for å legge rør på et gammelt fyr. Hun var tilbake igjen på fastlandet før lunsj. Nå skal hun montere dusj og do i en ny fritidsbolig.

Inni eska ligger et digert stykke glass. Det skal hun nå løfte, balansere og manøvrere på plass med millimeterpresisjon – rolig og kontrollert, ingen brå bevegelser.

– Det tåler en del, sier hun, med glasset svevende foran seg midtveis i lufta.

Som ved et trylleslag kan hele glasset gå i oppløsning om det får seg et støt på feil plass. Hun plasserer beskyttende plasthetter på hjørnene og starter ferden mot badet.

I siste kull

Marthe Robertsen var for seks år siden blant de siste elevene som tok fagbrev i VVS og rørleggerfaget på bygglinja i nabokommunen sin Sortland lengst nord i Nordland.

Så ble linja lagt ned, til den regionale byggebransjens store protest. Fylket mottok 1.300 underskrifter mot nedleggelsen, som mange mente ville gjøre det nærmest umulig for bygg- og anleggsbransjen i regionen å rekruttere arbeidskraft. Tilbudet ble flyttet til nabokommunen Hadsel, og linja har per i dag ingen elever.

– Bygg- og anlegg hadde mange søkere og store klasser, så det er vel kort sagt ikke alt man forstår ved denne prosessen, sier Tor Hugo Ekran, daglig leder ved Opplæringskontoret for Nordre Nordland (OKNN) og tidligere faglærer på den nedlagte Bygg- og Anleggslinja.

Han brenner for at bedrifter skal ta vare på ungdommene gjennom å tilby læreplasser. Ekran jobber tett på næringslivet i Nordland, og hjelper bedrifter med å finne motiverte lærlinger– og vice versa.

– I likhet med andre bransjer har bygg- og anlegg for lite ungdom. Der har alle skoler og linjer en jobb å gjøre med å synliggjøre tilbudene og gjøre ungdommen bevisst på tilbudene som finnes, sier Ekran.

Rørleggeryrket er yrket som skriker desidert mest etter rekruttering. Sammen med annen faglært arbeidskraft topper yrket lista over kompetansen det trengs mest av i landet, tett etterfulgt av ingeniører, sjåfører, regnskapsførere og helsepersonell.

Mestring

Et toalett som surkler. Frostrøyk i stua. Vann som pipler der det burde vært tørt. Det er få ting som har så avgjørende betydning for hverdagen vår, som rør og avløp. Kommer ikke vannet når vi hopper i dusjen, er toalettet tett eller vannrør sprukne, ender trivselen fort opp med å spille andrefiolin.

Det var også noe av det som tiltrakk Marthe til dette yrket.

– Jeg liker å være en del av noe større, at det er behov for det du gjør og at jobben du gjør spiller en rolle i folk sin hverdag. At faget er en såpass viktig del av kabalen med å reise et nybygg for hele byggeprosjektet gir meg også en stor mestringsfølelse hver eneste dag.

– Men hva skal til for å bli en god rørlegger?

Hun tenker seg om, imens hun gransker glassveggen hun akkurat har montert.

– Du må først og fremst være handy. Og du må være nøye. I tillegg må du også bare tørre å prøve - Ikke være redd for å gjøre feil, men spørre om hjelp når du trenger det.

Marthe tenker også at det er positivt med flere kvinner i bransjen.

– Det blir et helt annet miljø av det. Vi får en del tilbakemeldinger på det, utelukkende positive.

En varebil det står «Mathias» under bedrifts-logoen på ruller inn på gårdsplassen og slutter seg til den røde varebilen som det står Marthe på.

Hun jobber i Bø Rør og Sanitær AS, en liten bedrift som i mange år var et enmanns-show. Nå er etterspørselen blitt så stor at én er blitt til fem ansatte.

Fagbrev i hånda

Marthe fokuserer dypt bak glassveggen som er i ferd meg å bli en fast del av inventaret. Det kappes, sages, bores, løftes, måles, skrues, bankes. Så er arbeidsdagen over. Lav sol flimrer mellom trærne idet hun ser i bakspeilet på bilen og manøvrerer seg kjapt mellom material, biler og verktøy på gårdsplassen.

26. september: Inspirasjonskveld for VVS-jentene

– Du blir god til å rygge i denne jobben, sier hun.

Hun var innom tanken på å bli snekker - men å stå ute i allslags vær ville hun helst slippe. Hun ville ha tak over hodet på jobb. Om hun i noen grad hadde en plan B, var det å bli kuldemontør. Men hvorfor ta lang utdanning på skolebenken og samle på deg studielån, når du kan få fagbrev i hånda, komme rett i full jobb og starte sitt eget liv før du fyller 20?

En gjennomsnittlig lønn for en fagarbeider innen vann og avløp er ifølge Statistisk Sentralbyrå omlag 630.000 kroner i året - omtrent på linje med en lektor, meteorolog eller mellomleder i offentlig sektor.

– Om jeg måtte valgt på nytt, og tilbudet fantes, ville jeg valgt akkurat det samme.

*