VA-sektoren skriker etter kompetanse – Kan dette være del av løsningen?

VA-sektorens vedlikeholdsetterslep estimeres til 500 milliarder. Kostnaden på fornyelse av vann- og avløpstjenestene er heller ikke til å kimse av.

Ifølge en Norsk Vann-rapport er nemlig investeringsbehovet i kommunene drøyt 330 milliarder de neste 20 årene – 50 milliarder mer enn i 2017.

I tillegg er behovet for kompetanse signifikant. Faktisk trengs nærmere 150 nye driftsoperatører hvert år de neste ti årene, slår en NMBU-studie fast. Hvordan skal dette løses?

Først i landet

Vel, det er noe av grunnen til at landets første formelle fagutdanning for driftspersonell i vannbransjen nå ser dagens lys – ved Fagskolen Innlandet.
– Dette er det første studiet på fagskolenivå, men også i høyskoler og universitet som helt og holdent er knyttet til VA, sier lærer ved fagskolen, Trond Bjørge til NemiTek.

Utviklet i samarbeid med vannbransjen, skal studiet skal gi kompetanse innen kommunalteknikk, vannforsyning, avløpsteknikk, hydraulikk og pumper. Dessuten kvalifiserer studiet for ledelse av drift, forvaltning, utvikling og oppgradering av kommunale og interkommunale VA-anlegg.

Det fireårige nettbaserte VA-studiet gjøres på deltid. Første kull er i gang allerede i høst.
– Studiet har fått 35 kvalifiserte søkere. Noe som er langt over forventningene siden fagskolen kom sent ut med informasjon, sier Bjørge.

Det som trenges

Yngve Wold er assisterende direktør i Norsk Vann. Han anser studiet som viktig for å øke rekrutteringen til vannbransjen.

– Studiet gir mulighet for personell med fagbrev og/eller med driftserfaring til å ta en formell høyere relevant utdanning og fortsette i bransjen. Dette vil på sikt kunne styrke både kompetansen og kapasiteten som trengs for å møte utfordringene, sier han.

Hva er vannbransjens største utfordringer framover?

– I løpet av de kommende 30 årene er det å gjennomføre de nødvendige investeringene i ledningsanlegg og renseanlegg som trengs for å møte klimaendringene, økt befolkningstetthet og ikke minst; sikre tilstrekkelig og pålagt rensing av avløpsvannet vårt, påpeker Wold.

Da bør det vel være greit med jobbmuligheter med et slikt studie på CV-en.

Nok å gjøre

Status nå er nemlig faretruende lav utskiftingstakt for vannforsyningsanleggene, og betydelige svakheter i det norske ledningsnettet. Ett eksempel er at årlig lekker 30 prosent av drikkevannet vårt ut av rørene før det når vannkranene. Prislapp for samfunnet: 354 millioner i året, ifølge SSB.

Flere norske vannverk har hele 60 prosent lekkasje, og noen steder er infrastrukturen nær 100 år gammel. Under halvparten av renseanleggene i landet oppnår kravene stilt i avløpsdirektivet når det kommer til fosfor- og nitrogenfjerning, ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

En betydelig jobb å gjøre for å møte moderne miljøkrav og klimatilpasning i nye og eksisterende anlegg. La oss heller ikke glemme at dagens vann-, avløps- og ledningsnett ikke er dimensjonert for økt nedbørsmengde, for å nevne noe.

Med andre ord; det er nok å bryne seg på.