Utformingen skal forebygge krenking og uønskede hendelser, sier Hilde Einmo. Hun er rådgiver i Miljørettet helsevern Øvre Romerike. I vinter stengte etaten to toaletter på Mogreina skole i Ullensaker etter et tilsyn.
Denne gangen er det ikke dårlig vedlikehold og hygiene som er problemet.
– Det skal være en utforming som forebygger krenking og uønskede hendelser, slår Einmo fast.
Fra andre skoler forteller hun om barn som ikke tør å gå på do. De opplever at de blir tatt bilde av, gjennom sprekkene over eller under veggen.
– Det å gå på do er en privatsak. Det er blitt mer og mer rom for å gjøre krenkende ting i sånne sårbare situasjoner, og det er ikke i tråd med forskriftens bestemmelse, sier hun.
Nina Hestad er rektor på Mogreina skole. Barneskolen har 230 elever.
– Dette var jo litt overraskende. Det er mange skoler som har denne typen avlukker, sier hun.
Skolen er på vei til å gjøre endringer på toalettene som ble stengt. I dette tilfellet var det elevene som meldte fra om toalettene først.
Skjønn
Hilde Einmo vil ikke overdramatisere vedtaket om å stenge. Det er ikke slik at alle skolebygg fra en viss periode må regne med å få toalettene stengt:
ERSTATTES: Det var gutte- og jentetoaletter rett ved inngangen som ble stengt. Rektor Nina Hestad venter på at de skal bli utbedret ganske snart.Georg Mathisen
– Vi har gjennomført om lag 15 tilsyn, og det er bare to skoler der vi har reagert på toalettene. Ellers er dette egentlig godt ivaretatt med gode toalettrom, sier hun.
Hun vil ikke sette noen klar grense for hva som kan tillates av åpninger over og under dører og vegger på toalettavlukkene:
– Det blir en skjønnsvurdering. Det er også et spørsmål om hvor i bygningen toalettet er og om det brukes ofte. På Mogreina er toalettene rett ved inngangsdøren. I min verden bør du da etablere vegger mellom avlukkene og tett dør. Du skal kunne gjøre det du skal på toalettet uten at folk bryr seg, sier Einmo.
Slitasje og bakterier
På Mogreina reagerte tilsynet også på slitasje. Gamle og slitte overflater gjør det vanskelig å få til renhold og hygiene godt nok.
– Slitte overflater på et sted hvor det er såpass mye forurensning som på toalettet, kan gi en utfordring når det kommer til for eksempel smittevern, sier hun.
– Det er viktig å understreke at vi ikke har noe negativt å si om skolen som sådan, og jeg har sett verre toaletter enn dette. Men når det blir et stort toalettrom med slike avlukker, rustne rør, slitte overflater og en stusslig, liten vask, er det ingenting som innbyr til trygghet. Sånn skal det ikke være i norske skoler av 2024, sier hun.
Dofrykt og helse
Hilde Einmo er forberedt på reaksjoner fra dem som sier at «dette har alltid vært bra nok».
– Skulle vi hatt den tankegangen at det er bra nok nå fordi det var bra nok for 20 år siden, så ville det bety at utedoer også er bra nok, sier hun.
– Da disse skolene ble bygd, hadde vi ikke de samme tek-ene som du har i dag. Vi er opptatt av at skolene skal ha kontinuerlig vedlikehold og oppgradering. Det skal skje fortløpende slik at det ikke blir nødvendig å drive brannslukking, sier hun.
– Frykt for å gå på do kan få direkte helsemessig konsekvens. I mange tilfeller er det små barn det er snakk om. Vi skal gi barna det privatlivet de trenger for å forebygge uønskede hendelser og sørge for at det er trivelig å gå på do, sier Einmo.
