SANITÆR
Smarttoalett fikk forskningspris
Toalettforskeren har fått internasjonal forskningspris. Smarttoalettet som han har funnet opp, skal redde liv ved å analysere det som brukerne legger igjen av både vått og tørt.
Det er vitenskapsprisen som først får deg til å le, så til å tenke. I hvert fall ifølge prisutdelerne selv, forskningshumormagasinet Annals of Improbable Research.
Ig Nobel-prisen ble i år delt ut til forskere som teller nesehår, slikker på steiner eller bruker døde edderkopper som griperedskap. Seung-min Park fikk helseprisen for det smarte toalettet som han og kollegene på Stanford-universitetet har utviklet.
Analavtrykk
Det kan identifisere brukeren ved hjelp av «analavtrykket». Den enden av kroppen er tross alt den som er nærmest, og mønsteret i anus skal være like personlig og unikt som et fingeravtrykk.
Forskerne begynte med fingeravtrykk først, men fant ut at det ikke var den beste løsningen. For hva hvis den som spyler ned, ikke er den samme som har brukt det – eller hva hvis det er autospyling på toalettet?
For ordens skyld: Hverken brukeren eller legen får noen gang se akkurat den skanningen.
Foto og strimmeltest
Hovedoppgaven til smarttoalettet er å analysere avføring og urin for å se etter mulige sykdommer. Det samme kameraet som sjekker analavtrykk, fotograferer avføringen for å se etter alt fra kreft til irritabel tarmsyndrom, IBS. Urinen analyseres med teststrimler som kan finne for eksempel glukose og røde blodlegemer.
Kameraet ser på både volum, strømmetid og flythastighet på det som renner, og konsistens på det som helst ikke skal renne. Sammenligningene med det som regnes som normalt, sørger for varsling når det er mistanke om sykdom.
Privat helsevokter
Toalettet regnes gjerne som det mest private stedet av alle, men nå kan det bli en taus helsevokter for alle, ifølge Park selv. Til nyhetsbyrået PA sier han det slik:
– Vi kan le av tanken på et smart helsetoalett i dag. Men denne anerkjennelsen gjør det tydelig at potensialet for positiv helsepåvirkning, selv i våre mest private øyeblikk, er enormt.
Stanford-toalettet er langt fra verdens første forsøk på å bruke toalettet til å samle inn helsedata. På nemitek.no har du for eksempel kunnet lese om hvordan urinskanneren fra Withings fascinerte teknologinerdene på årets CES-messe i Las Vegas.
Kreft og nyresvikt
Stanford-toalettet ble først presentert i 2020, noen uker etter at koronatiltakene stengte Norge. Den første forskningen la vekt på muligheten til å avdekke kreft og nyresvikt.
– Konseptet vårt er godt over 15 år gammelt, sa professor Sanjiv Gambhir den gangen. Han leder radiologiavdelingen på Stanford, som gjorde en pilotstudie med 21 deltagere.
Toalettet kan sende informasjon for eksempel til brukerens lege. Gambhir sammenligner det med smartklokker og annen digital helseovervåkning:
– I motsetning til bærbar teknologi kan du ikke ta det av. Alle bruker toalettet – det er ikke mulig å unngå. Det øker verdien til toalettet som en sykdomsoppdager, sier han.
Til ettermontering
Teknologien i smarttoalettet kan integreres i et hvilket som helst gammelt toalett. Ifølge Sanjiv Gambhir kan det sammenlignes med en dusjtoalettløsning som kan kjøpes og monteres inn i et toalett som ikke hadde dusj fra før.
Seung-min Park anslår at teknologien kommer til å koste et sted mellom 3.000 og 6.000 kroner når den er på markedet.
Voldsomt avslag
Det prisvinnende toalettet lider under fordommer mot det som kommer ut av menneskekroppen. – Det er en utbredt oppfatning av menneskelige ekskreter som tabu, sier Seung-min Park til forskningstidsskriftet The BMJ.
Han har blant annet fått det han omtaler som et «voldsomt avslag» fra en ledende forskningsstiftelse som mener at prosjektet hans krenker sømmeligheten.
Selve prisen består av en seddel på ti billioner Zimbabwe-dollar – billioner på norsk, ikke på engelsk – som ikke er gyldig lenger (men som ikke var verdt stort den gangen den kunne brukes) og en tolvpakning med Ig Pseudo Cola.
