Vertikal Nydalen: – Et levende bevis på alle de gode løsningene vi går glipp av

Vertikal Nydalen er et 65 meter høyt bygg, bestående av to tårn, på Gullhaug Torg i Oslo. Det består av 18 etasjer med blant annet restauranter og service (to etasjer), kontorer (fem etasjer) og leiligheter (resten).

Men disse to linjene ovenfor er kanskje det minst interessante ved hele prosjektet, sett fra synspunktet til sjefrådgiver for energi og inneklima, Niels Lassen, hos totalentreprenøren Skanska.

Vi møter Lassen i første etasje av gigantbygget, i en italiensk restaurant tom for kunder, men til gjengjeld fylt av håndverkere. 

Han begynner med å peke rundt seg:

– Dette er et kombinasjonsbygg. Boligdelen har avtrekksventilasjon med CO2-varmepumpe med varmegjenvinning. Her vi for eksempler sitter nå, har vi et hybrid ventilasjonssystem med fortrengningsventilasjon og åpningsbare luker. Dette er i bruk på sommeren og overgangssesonger. Men akkurat nå er det bare det mekaniske systemet som går, forteller Lassen.

Måtte søke dispensasjon 

Noe annet er det med den naturlige ventilasjonen i kontordelen, som jo må uten tvil må glede rådgiveren med en doktorgrad om opplevd inneklima på samvittigheten. 

i det åpne landskapet er det nemlig naturlig klimatisering som gjelder, der tilluft og avtrekk skjer direkte gjennom automatisk styrte åpningsbare luker i fasaden og det er vannbåren varme og kjøling i vegger og gulv, drevet av effektive varmepumper.

Over oss er det en himling med delvis eksponert betong, et av veldig mange kompromisser og samarbeid som er gjort i prosessen, denne gang mellom «klimatiseringsgjengen» og akustikerne. 

– Jeg mener kontor- og næringsdelen er et banebrytende prosjekt når det gjelder klimatisering, altså ventilasjon, varme og kjøling. Dette er ikke gjort i moderne kontorbygg i Norge og i hvert fall ikke med denne energiambisjonen, slår han fast før han fortsetter: 

– Dette bekreftes av det faktum at vi måtte søke dispensasjon fra både teknisk forskrift og arbeidstilsynets inneklimakrav for å få det til. Dessverre har vi i dag regler og standarder for energi og inneklima som vanskeliggjør bruk av denne typen klimatiseringsløsninger. Etter min mening står dette bygget som levende bevis på at vi dermed går glipp av gode løsninger for både bruker og byggeier. Ytelsen til bygget vil følges tett det neste året, der vi gjennom forskningsprosjektet Hybridene skal måle både energibruk, inneklima og brukerfornøydhet, forteller Lassen.

– Tidløs, robust materialitet 

Skanskas sjefrådgiver legger til at noe av tanken bak for byggherren Avantor var å lage ventilasjonssystemer som ikke trenger å skiftes ut hvert åttende år, enten av funksjonelle eller estetiske årsaker. Eller begge deler. 

– Det Avantor fikk se på en studietur til Østerrike var et fokus på materialitet, en slags tidløs, robust materialitet. Du har en murvegg, du har et vindu som kan åpnes, og det er det. Tanken er at bygningskropp og teknisk system er bakt sammen, i en mer holdbar og tidløs innpakning. Her vi sitter nå, sier Lassen (mens han tramper retorisk med føttene) ligger varmesystemet under et gulv av slipt betong. Jeg tror ikke det er noen fare for at det går av moten på en stund, sier han. 

Begynnelsen 

Et foredrag med påfølgende studietur til Østerrike startet altså hele ideen om Vertikal Nydalen.

Da besøkte Avantor et prosjekt med en helt naturlig klimatisering, det såkalte 2226-bygget. Etter det ble de veldig interesserte i å inkludere flest mulig av de samme egenskapene i et norsk bygg. Både av miljømessige og økonomiske årsaker.

Prosjektleder hos Avantor, Geir Thoresen, forteller til nemitek.no at Vertikal Nydalen har 50 prosent lavere CO2-forbruk sammenlignet med tradisjonelle bygg og blir også BREEAM-sertifisert med mål om graden Excellent. 

– Hva var bakgrunnen for å bringe denne ideen til Norge? 

– Utenom miljøaspektet, så hadde vi et ønske om å finne enklere driftsløsninger for næringsbygg. Kostnaden for tekniske anlegg er en stor del av totalen og det kan dessuten være en utfordring å drive disse avanserte ventilasjonanleggene, der det må koordineres på tvers av faggrupper. Her så vi en mulighet til å forenkle prosessen, sier Thoresen. 

– Sinnsykt gøy 

Vertikal Nydalen har fra første stund vært et tverrfaglig prosjekt og det har også vært helt nødvendig, ifølge Lassen hos Skanska. 

Intet mindre enn fire forskjellige forskningsprosjekter har vært i sving, finansiert blant annet av egeninnsats fra involverte parter, samt støtte fra Forskningsrådet. Alt for å finne ut hvor mange av egenskapene i 2226-bygget som teoretisk og praktisk kunne overføres til Oslo og norske forhold.

Blant mange involverte, har Avantor vært byggherre, Snøhetta arkitekt, Skanska totalentreprenør, Brekke & Strand har jobbet med akustikken og WindowMaster har blant annet levert luftelukene og styringssystemet. 

 Og dette er bare noen av de som har vært involvert i de forskjellige delene av prosjektet. Så hvordan har det vært å jobbe så gjennomført tverrfaglig helt fra begynnelsen? 

– Sannheten er at det er vært helt sinnsykt gøy! Og det tror jeg alle som har vært med her mener. Å sitte og tenke silo er ikke like interessant for meg, smiler Niels Lassen, som understreker at alle parter må bry seg om helheten: 

– Heldigvis er det sånn at Snøhetta bryr seg om ventilasjon, vi bryr oss om arkitektur og sånn har det vært med alle de andre partnerne. Hvert fag har en ydmykhet for de andre fagene, så derfor ender du opp med et godt tverrfaglig design. Dette krever derimot en helt annen tankegang helt fra starten, sier han og legger til:

– Du må være villig til å lytte til alle. Hvis for eksempel akustikeren sier at «dette går ikke», ja, så må man finne en annen løsning, sier Lassen. 

– Flere suksesskriterier 

Multiconsult har prosjektert VVS-installasjonene i bygget, med Arnkell Jonas Petersen som var fagansvarlig for termisk inneklima og Erik Erichsen som ansvarlig for VVS.

Petersen forteller at de unike utfordringene i dette prosjektet etter hans mening er mer definert av selve prosessen enn sluttresutatet. 

– Jeg mener det er flere suksesskriterier her. Du har en byggherre som ønsker seg nye løsninger og dermed også kan akseptere «ukurante» løsninger som har noe lavere utnyttelse. Du har en entreprenør som er villig til å løpe risiko og du har tekniske entreprenører med evnen til å snu seg rundt. Dette har krevd veldig mye av mange mennesker, både det å vite når man må stå på sitt og når man burde gi seg, sier Petersen. 

Han legger til at løsningene på prosjektet ikke er ukjente i normal forstand. 

– Dette for det meste veldig kjente løsninger, men de er gjort en anelse bedre, de er satt sammen på en bedre måte, og det har vært bedre oppfølging, sier Petersen.

Han peker blant annet på løsningen som ble valgt i boligdelen, med avtrekksventilasjon. 

– Det er en fryktelig vanlig løsning, men forskjellen er at denne versjonen er bedre. Her bruker vi for eksempel Lowex, som egentlig bare er et fint navn for et varmepumpesystem som leverer den lavest mulige temperaturen, sier han. 

Som Niels Lassen i Skanska tidligere har nevnt, måtte prosjektet søke om dispensasjon i forhold til inneklimaforskriftene når det gjaldt den naturlige ventilasjonen på kontorene.

Det gikk i orden denne gang, men Petersen mener det burde komme en bedre løsning. 

– Vi kan ikke ha uendelig mange prosjekter som driver på dispensasjon, så her mener jeg det må komme alternative dokumentasjonsmetoder, sier han. 

Et litt merkelig mandat 

Petersen sier at han hadde et «litt merkelig mandat» da han ble inkludert i dette prosjektet. 

– Min jobb var å pirke litt borti ting for å gjøre dem bedre, å «kjefte» på løsningene som ble lagt fram og å stritte imot når det var nødvendig, sier Petersen.

Han legger til at han kommer fra en tradisjonell VVS-kultur, der slike hybrid-løsinger ikke er så vanlige, men han er glad han ble med på prosjektet. 

– Det endte opp mye mer spennende enn det vi turde å håpe på, for det fungerer veldig bra, legger han til.

Petersen kommer nå tilbake til hvor unikt dette samarbeidet egentlig var. 

– Ikke noen av menneskene i dette prosjektet var tilfeldig. Enten det nå gjaldt VVS-folk, entreprenører, aktustikere, arkitekter eller lukeprodusenter, så var alle mennesker og miljøer valgt med omhu. Du nevnte tidligere for meg at faren med et slikt komplekst prosjekt kanskje er at alle sitter på hver sin tue og ingen ser helheten godt nok. Det er nettopp poenget, her er det ingen som har vært på en tue. Helt fra begynnelsen var dette et samarbeid, noe som var en viktig faktor for suksessen, avslutter Arnkell Jonas Petersen.

– Kjempefornøyde med forholdene

Prosjektleder Geir Thoresen hos Avantor er fra byggeiers standpunkt strålende fornøyd med hvordan bygget er blitt, og det inkluderer selvfølgelig også den naturlige ventilasjonsdelen i næringsdelen.

– Nå er jeg kanskje inhabil, siden vi selv har kontorer der, men vi har også andre leietakere. Og de er kjempefornøyde med forholdene, sier Thoresen. 

Både Lassen og Thoresen peker for øvrig på at en av utfordringene i det store prosjektet har vært støykrav. Det har blant annet ført til at møterommene i kontor- og næringsdelen måtte gjøres om til en hybrid ventilasjonsløsning. Dette er blant annet gjort ved å lage en «klimakano», som fordeler luften ut i rommene. 

– Skal man lage noe lignende senere, er det i hvert fall helt klart at et slikt bygg ikke kan ligge i nærheten av en ringvei. Eiendommen må ligge i et område med begrenset støy, sier Thoresen. 

– Hvilke løsninger dere har brukt her, mener du er overførbare til andre norske bygg? 

– Når det gjelder klimatiseringen i kontordelen, så har ikke bygningens form noe direkte relevans. Så jeg tror dette vil kunne fungere for mange kontorbygg med åpne landskap, sier Thoresen. 

– Kommer Avantors fremtidige bygg til å ha en slik naturlig klimatiseringsløsning?

– Dette er et passivhus som bruker lite energi, det kjøper ingen energi for varme, kjøle- og ventilasjon, siden varmepumpene drives gjennom solceller. Alt dette gir selvfølgelig enklere driftskostnader og dette er jo ting som jeg regner med de fleste som bygger kontorbygg ønsker seg. Hvis vi finner et egnet sted med riktig støynivå og som kan ha den riktige formen, så har jeg ikke noen motforestillinger mot å bygge noe slikt igjen, avslutter Geir Thoresen i Avantor.