Tror tørr luft tar liv

– Hypotesen vår er at tørr luft er en utfordring, sier Jon Solsrud. Han er prosjektleder for Diakonhjemmet. Nå bygger stiftelsen nytt sykehjem. 

LES OGSÅ

Får ikke lov til å forske på luft og smittevern

– Vi har ambisjoner om å gjøre det om til en forskningslab på inneklima, sier han.

Verdibasert ventilasjon

Solsrud snakker om verdibasert ventilasjon, VBV. 

– Arbeidshypotesen vår er at det vil gi færre dødsfall som følge av virusinfeksjoner, sier han.

I tillegg skal det gi færre sykefraværsdager blant de ansatte og også gjøre dem mer effektive og konsentrerte. Pasienter og brukere skal slite mindre med kroniske sykdommer og andre fysiske klager. Dessuten skal energiforbruket og klimagassutslippene ned.

Utskiftningskrav

Prosjektlederen trekker frem lav luftfuktighet som et problem og legger noe av skylden på kravene til luftutskiftning. 

– I perioder med lave utetemperaturer får vi et inneklima med lav relativ fuktighet som følge av krav til luftutskiftning. Lav relativ fuktighet er uheldig for hud, slimhinner, respirasjon og konsentrasjon. Det gir også økt risiko for spredning og smitte av virusinfeksjoner, sier han.

– Det er sterk medisinsk enighet om at forskjellig relativ luftfuktighet har forskjellig effekt på mennesket. Vi ønsker derfor å se på om vi kan oppnå bedre inneklima ved også å bruke relativ luftfuktighet som mål på luftkvalitet, forklarer Solsrud.

LES OGSÅ

Etterforskes for drap på grunn av dårlig ventilasjon

Tørr advarsel

Diakonhjemmet har tenkt å forske sammen med blant andre Sintef og Arbeidstilsynet i VBV-prosjektet.

– Tørr luft gir fysisk ubehag, mindre effektive arbeidstagere og større risiko for smitte av aerosole virus. Komfortabel luftfuktighet ligger på 35 til 60 prosent. Byggeforskriften har høye minstekrav til antall luftutvekslinger i alle rom, også når de ikke er i bruk. Det er satt maksimalverdier for CO₂, men det er ingen krav til luftfuktighet, sier Jon Solsrud.

Sparer hundretusener

Ikke bare mener han at mindre luft og høyere fuktighet vil holde folk friske – det sparer også hundretusener av kroner. Han har simulert effekten av å halvere luftmengdene i det nye sykehjemmet når utetemperaturen er lavere enn fem varmegrader.

Resultat: Mens sykehjemmet vanligvis ville trenge 130 kilowattimer per kvadratmeter per år, sørger den justerte luftmengden for å redusere levert energi til 110 kWh. 

– For bygget vårt betyr det en årlig besparelse på 250.000 kWh, forteller han.

Mangler eldreforskning

LES OGSÅ

Anbefaler ikke miniventilasjon

Jon Solsrud presenterte VBV-planene på årsmøtet i Norsk innemiljøorganisasjon (NIO). Der fastslo Sintef-seniorforsker og NIO-leder Sverre B. Holøs at det står dårlig til med kunnskapen om inneklima for eldre.

– Det forskes mye på inneklima og barn, skoler og kontorer, men ikke på eldre og pasienter, sier han. – Samtidig er det forskjell på hvordan unge og eldre opplever inneklimaet. Det er forskjell i opplevd temperatur og fysiologisk respons på temperaturendringer.

Det som er gjort av forskning, tyder på at der det kan være behagelig for beboerne, er det for varmt for de ansatte. Ingen yrkesgrupper opplever dårlig inneklima oftere enn sykepleiere, tett fulgt av flere andre helse- og omsorgsyrker.

Holøs peker på at de som utsettes for partikkelforurensning og nitrogenoksider, også er mer utsatt for demens og Alzheimer. Eldre har ofte dårligere lungefunksjon og flere underliggende sykdommer enn yngre. Men også de som har luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer, er spesielt utsatt for å få helseeffekter av luftforurensning.

Også Sverre B. Holøs stiller spørsmålet om lav luftfuktighet og om det får mer alvorlige konsekvenser for eldre: Dehydrering, øyeplager og slimhinner i luftveiene som fungerer dårlig.