VENTILASJON
– Omluft strider mot formålet med ventilasjon
Omluft strider mot hele formålet med ventilasjon, sier Kristoffer Polak. Han advarer foran forskningsprosjektet som skal finne ut hvordan det går an å resirkulere mer luft og spare energi.
Selve formålet med ventilasjon er å tilføre frisk og ren luft til lokalene og samtidig fjerne forurensningen. Det forklarer Kristoffer Polak. Bransjeveteranen er ekspert på ventilasjon. I tillegg til en lang karriere i firmaer som Qviller, Hammersmark, Miljøplan og Opak har han 13 år bak seg som prosjektleder for inneklima- og VVS-standarder i Standard Norge.
Nå reagerer han på «Recirculate IT». Det Sintef-ledede forskningsprosjektet skal finne ut hvordan det går an å resirkulere luft og spare milliarder av energikroner.
Skrote 40 års arbeid?
– Jeg fikk kaffen i vrangstrupen. Skal alt vi gjorde de siste 40 årene med å eliminere omluft i husventilasjon, skrotes? spør Polak.
– Det står i omtalen av forskningsprosjektet at omluft sjelden er tillatt. Dere burde skrive mer om hvorfor. Omluft betyr rett og slett å tilføre den samme luften om att og om att igjen. Dette strider mot selve formålet med ventilasjon, sier han.
Forurenset luft
– Hvis luften som har vært i bruk i rommet, blir trukket ut og tilført tilbake igjen, mister hele operasjonen sin berettigelse. Luften er allerede forurenset og trukket ut. Hvorfor skal den så blåses inn igjen? spør han.
– Spesielt er dette viktig når det gjelder ventilasjon av lokaler for mennesker. Der er det hovedsakelig menneskene selv som er belastningen. Det finnes en del anvendelser hvor ventilasjon går hovedsakelig på omluft. Men da er det ikke for å ventilere for menneskene, men for å opprettholde bestemte klimakrav til lokalet, forklarer Polak.
Han nevner papirfabrikker og svømmehaller som eksempler. Begge trenger å opprettholde riktig fuktighet.
Utslipp fra kroppen
Problemet der det er mennesker i lokalene, er bioeffluenter. Det er utslippene fra selve menneskekroppen – pust og svette, som opptrer som luktstoffer og fuktdråper.
– Slike gasser og partikler lukter ganske vondt, og hvis konsentrasjonen blir for høy, blir det såkalt tung luft. Når vi måler CO₂-konsentrasjon, er det ikke fordi det er CO₂ som er belastningen, men fordi CO₂ gir oss en målestokk på mengden av disse bioeffluentene, sier han.
Slappere luftkrav
Kristoffer Polak merker seg at omluftforskningen bygger på erfaringer fra USA.
– Der er grensen for CO₂-konsentrasjon i arbeidsrom det dobbelte av grensen i Norge. De bruker ventilasjon hovedsakelig for å kjøle lokalene og har mye slakkere krav til luftkvalitet, sier han.
Han minner om hvordan omluft ble brukt for å tilføre varme på 1970- og 1980-tallet, men det viste seg fort at den metoden var veldig lite effektiv. Avdamping fra bygningsmaterialene bidro også til å gjøre inneluften dårligere med omluft. Nå er riktignok materialene byttet ut med materialer som slipper ut veldig lite, men menneskene slipper ut akkurat like mye som før. Dessuten kommer det stadig nye bygningsmaterialer på markedet, og det tar tid å sjekke egenskapene som har med emisjon å gjøre.
For dyre filtre
Så langt Polak kjenner til, er det altfor dyrt å bruke filtre som er gode nok til at det ville vært teknisk mulig å resirkulere inneluften. Ikke bare er selve filtrene dyre – det kreves folk til å bytte dem ofte nok, og det krever mye mer energi å bruke dem på grunn av høyere luftmotstand.
– Det sies at vi kan spare mange penger på å redusere energien til ventilasjon. Men det er 20 år siden vi introduserte behovsstyrt ventilasjon som et begrep. Da reduserer vi friskluftmengden i stedet for å resirkulere deler av luften, sier Kristoffer Polak.
Han stiller noen kritiske spørsmål til omtalen av «Recirculate IT» på nemitek.no og i Norsk VVS.
– Hvordan skal vi bli kvitt innendørs forurensning når vi resirkulerer luften? Og hvordan er disse milliardbesparelsene beregnet? spør han.
