VENTILASJON
Nye anbefalinger for lavutslippsventilasjon i bygg
Hva skal til for å få god og smart ventilasjon med lavt klimafotavtrykk? Nå kommer forskere med forslag til flere tiltak som kan få ned utslipp fra ventilasjonssystemer.
I flere år har forskere tilknyttet forskningssenteret FME ZEN undersøkt og søkt å finne løsninger på hvordan klimagassutslipp fra ventilasjonssystemer kan reduseres. Og om ikke det er noen fasit, så foreligger nå anbefalinger i en egen «policy brief», som har fått tittelen «Smart lavutslippventilasjon for sunne og komfortable bygninger».
For noe må gjøres, helst veldig snart, ifølge forskerne Maria Alonso og Laurent Georges.
Ingen enkel løsning
De mener at det ikke finnes én enkelt løsning, men at det kreves en kombinasjon av flere tiltak for å etablere ventilasjonssystemer med lavt klimagassavtrykk som samtidig kan opprettholde god luftkvalitet. De har utarbeidet en rekke anbefalinger: Myndighetene mottar råd og forslag til endringer i regelverket, mens bransjen får konkrete tiltak og utfordringer de bør ta fatt i.
Samtidig som de lister opp en rekke tiltak er de opptatt av at anbefalingene ikke må gå på bekostning av hovedfunksjonen til ventilasjonen:
– Vi må ikke glemme hvorfor vi ventilerer bygg. Ventilasjon handler først og fremst om å ivareta helse, sikre energieffektivitet og oppnå komfortable innemiljøer, påpeker forskerne.
Forskerne kommer med anbefalinger på to områder: Utslipp fra materialer og smart ventilasjon.
Selv om de deler anbefalingene i to, er forskerne opptatt av helheten.
– Vi kan ikke bare sette søkelys på å redusere utslipp fra materialer. Vi må se det i sammenheng med hvordan vi kan opprettholde luftkvalitet. Først når vi får til begge deler, er vi på riktig vei, sier de.
Større utslipp enn før antatt
Forskning viser at tekniske installasjoner kan stå for mellom 20 og 40 prosent av de totale livsløpsutslippene fra nye bygninger. Ventilasjonssystemet er en av de største bidragsyterne, særlig på grunn av kanalsystemer og luftbehandlingsaggregater. En viktig årsak til dette er bygningers lange levetid, som medfører utskifting av ventilasjonskomponenter gjennom årene, og også på grunn av skiftende leietaker som forandrer planløsning.
– Klimagassutslipp fra materialer i tekniske installasjoner, inkludert ventilasjon, representer en betydelig del av livsløpsutslipp fra bygninger, påpeker Georges.
Optimal kanalstørrelse
Ifølge forskerne er kanalnettet den største bidragsyteren til materialutslipp fra ventilasjonssystemet. Et design med optimal kanalstørrelse kan oppnå lavere totale utslipp.
På FME ZEN har man utviklet et integrert ventilasjonsdesignverktøy som optimerer kanalstørrelsene med hensyn til både utslipp i drift og fra materialer. En casestudie viste at optimaliserte design kan redusere bygningers totale livsløpsutslipp betydelig. Hovedkonklusjonen er at det optimale designet er sterkt påvirket av CO₂-faktoren til elektrisitetsmiksen. Jo renere denne elektrisitetsmiksen er, desto viktigere er materialutslippene.
«Dessverre er denne CO₂- faktoren for elektrisitet kompleks å etablere, og verdien vil til syvende og sist være politisk styrt, og kanskje kontroversiell», påpeker forskerne i anbefalingsnotatet.
Mye helse i god luft
De er opptatt av hvordan digital omstilling kan effektivisere energibruk og sikre høy innendørs luftkvaliteten.
– Sensorteknologien er utviklet enormt i løpet av noen år. Den bør gi oss mange muligheter til å måle flere luftkvalitetsparametere, mener Justo Alonso.
Dagens praksis på målinger av luftkvalitet er for begrenset og med ikke kalibrerte sensorer, ifølge forskerne.
– I dag er målinger stort sett basert på CO₂-nivåer og menneskelig aktivitet. Ulempen med dette er at det ikke fanger opp forurensning fra andre kilder, som for eksempel materialer i bygninger. Dette gir feil grunnlag for vurdering. Vi trenger derfor flere måleparametere for å få et mer presist bilde av luftkvaliteten, sier Alonso.
De mener også at det er viktig å vurdere samfunnsnytten av ventilasjon. Ifølge forskerne bør dette handle om mer enn lave investeringskostnader. Fordelene ved god ventilasjon
for helse, komfort og produktivitet bør inkluderes i kostnadsvurderinger og politikkutforming.
– God luftkvalitet gir bedre helse og høyere effektivitet, understreker de.
Og luftkvalitet bør måles under drift med sensorer som har god nøyaktighet og som kalibreres regelmessig.
Bedre behovsstyrt bruk
Ifølge forskerne er viktig å fokusere på ytelsesdata mer enn bare på nominelle driftsforhold målt i et laboratorium eller simulert i en pc.
I de fleste nye næringsbygg brukes behovsstyrt ventilasjon for å redusere energiforbruket. Ved lav tilstedeværelse reduseres ventilasjonsmengden, som igjen reduserer energibruken til oppvarming og viftedrift. Dette gjør at luftstrømmen gjennom varmegjenvinnere går saktere. Selv om man skulle tro at virkningsgraden øker, skjer det motsatte på grunn av konstruksjonsmessige egenskaper i dagens vekslere. De fleste vekslere er laget av aluminium, som leder varme godt. Dette fører til at varmen sprer seg langs vekslerens lengderetning, noe som reduserer virkningsgraden betydelig.
– Det er viktig at vi følger effektivitet av ventilasjon ved design forhold, men også ved maksimal og minimale luftmengder slik at vi vet at anlegg leverer i alle forhold, mener forskerne.
