Vaktmesteren beholder ringpermen

– Det er tre årsaker, forteller Tor Sporsem.

Sintef-forskeren har sett på hvorfor vaktmesteren fortsetter å bruke ringpermen sin selv om bygget er spekket med ny teknologi.
– Det ene er at ingen forklarer dem hva dataene skal brukes til. Det andre er at man ikke investerer i opplæring. Den tredje er at vaktmesterne ikke anerkjennes som «brukere» av systemene.

Blir ikke forklart hensikten

Det er grunnleggende pedagogikk, egentlig. Hvis du vet hvorfor du skal gjøre det du får beskjed om å gjøre, så er det mye lettere å skjønne at det er fornuftig.

– Hvis du ikke forstår hensikten med å registrere alle dataene – hvis du ikke vet hva de skal brukes til – så ser du på det som bortkastet tid. Det tar tid fra «vaktmestertiden», forklarer Sporsem.

Han forteller at den vaktmesteren som kjenner noen som faktisk skal bruke disse dataene, er veldig villig til å samle dem inn og registrere dem. Da har vaktmesteren kanskje fått forklart hva de skal brukes til, og han føler i hvert fall at de kommer til nytte.

Forskerne ser at datasystemene er laget for ledere som skal ta beslutninger basert på dataene. Lederne oppfattes som «brukerne», og lederne kjøper inn systemene. Derfor er det behovene deres som utviklerne er opptatt av.

Sporsem mener at vaktmestrene må anerkjennes som brukere og at behovene deres må få like høy prioritet.

Språk og smarttelefon

Forskningsprosjektet som Sintef og Angvik Utvikling har gjennomført, er ganske lite. Derfor kan ikke Sporsem si noe sikkert om det er forskjeller mellom en vaktmester og en byggdrifter.

– Det jeg ser, er at de som har høyere digital kompetanse, også har et språk som gjør dem i stand til lettere å forstå forklaringer og hensikten med å bruke data. De blir eksponert for en del ord som er vanskeligere for en litt eldre vaktmester som ikke har lyst til å bruke de digitale verktøyene, sier han.

Det at så godt som alle har en smarttelefon, gjør det litt enklere for vaktmesteren å henge med på teknologien, men det gjør det også vanskeligere for lederne å skjønne at det trengs opplæring.

– Du fikk ikke opplæring på telefonen – den har du bare lært deg å bruke selv. Så tror du at det samme skal gjelde for en fagarbeider som ikke har fagområdet sitt i det digitale. Du tror at de bare skal lære seg dette, sier han.

Egne systemer

– Du investerer kanskje veldig mye penger i å få tak i dette datasystemet. Så, når det er på plass, glemmer du å investere i kunnskapsheving for dem som skal bruke det. Bedrifter sier at den viktigste ressursen deres er folkene og kunnskapen deres, men det ser ikke slik ut, sukker Tor Sporsem.

Forskerne har intervjuet eiere og forvaltere av fire store nybygg og vært flue på veggen hos vaktmesterne i de samme byggene. De ser at vaktmesterne sitter på en gullgruve av informasjon. De har utviklet sine egne, små datasystemer for å ha oversikt – eller de bruker ringpermer.

Problemet er at vaktmesterens eget system, enten det er digitalt eller i perm, ikke finner veien inn i de nye, avanserte, digitale løsningene som eieren har investert i. Dermed får ikke eieren og forvalteren tilgang på informasjonen om sin egen drift.

Forutså millionsprekk

Det i sin tur kan gjøre at de tar beslutninger på sviktende grunnlag – som så gjør at vaktmesteren mister enda mer respekt for dem og ikke gidder rapportere viktig informasjon eller overraskelser, oppsummerer gemini.no, som skrev om saken først.

Forskerne har sett hvordan det kan gjøre at et driftsbudsjett går flere millioner kroner i underskudd fordi det oppsto noe «uforutsett». Vaktmesteren, derimot, tok dette «uforutsette» som den største selvfølge og hadde informasjon om at det kunne skje.