INNEKLIMA
Her skulle elevene lære kjemi, men så sjekket læreren luftkvaliteten
Elevene skulle gjøre kjemiforsøk, men det viste seg at CO₂-konsentrasjonen i klasserommet hadde passert 2.200 ppm. Fylkeskommunen trenger dobbelt så mange vedlikeholdskroner bare for å holde dagens standard.
Læreren tok i bruk måleren som skolen har til forsøk i kjemi og biologi og sjekket luftkvaliteten i kjemisalen før timen med forsøk.
Den viste 2.214 ppm CO₂ – mer enn fem ganger konsentrasjonen i uteluft. Med både rom og avtrekksskap uten ventilasjon ble det ikke forsøk før inneklimaet var blitt bedre.
Det er hverken første eller siste gang at luftkvaliteten på en norsk skole er så dårlig. Det spesielle denne gangen var at den faktisk ble målt.
Halve behovet
De videregående skolene trenger 264 kroner til vedlikehold per kvadratmeter. Det har Viken fylkeskommune regnet ut i en rapport om vedlikehold, etterslep og behov i de fylkeskommunale eiendommene.
– Vi ligger på omtrent halvparten av det. Cirka 125 kroner per kvadratmeter per år, forteller Tom Kristian Hansen.
Han er avdelingsdirektør for eiendom i fylkeskommunen. Hansen understreker at det er mer enn utgangspunktet fra den gangen tre fylkeskommuner ble til én.
– Politikerne her har fattet poenget, blant annet med utgangspunkt i den rapporten. De har gjort det de kan for å løfte nivået. Men det er et stykke igjen, sier Hansen.
Imidlertid har Folkehelseinstituttet (FHI) fått store kutt i budsjettet. Det er årsaken til at fagkompetansen på inneklima hos FHI blir lagt ned:
1,7 milliarder etterslep
Ifølge rapporten har Viken fylkeskommune et etterslep på 1,7 milliarder kroner på vedlikeholdet sitt hvis bygningene skal holde på dagens standard.
Hansen fastslår at 125 kroner kvadratmeteren er for lite. Men i tillegg kommer det spesielle bevilgninger til inneklima, og det bevilges penger til investeringer og rehabiliteringer.
– 100 millioner i året til rehabiliteringer blir 100 kroner per kvadratmeter, og i sånne prosjekter er det også elementer av vedlikehold. Hvis du begynner å summere, kan vi være oppe på normtallet, sier han.
Sjekker temperatur og CO₂
Viken fylkeskommune har organisert skolene sine med én teknisk driftsoperatør på hver, men også geografiske team slik at driftsoperatører kan dra nytte av variert bakgrunn.
– Sentralt har vi en teknisk seksjon med spesialrådgivere innenfor alle fag. Organisatorisk er vi satt opp på en slik måte at vi har veldig god oversikt over situasjonen, sier eiendomsdirektøren.
Han peker på at noen av bygningene er fra tidligere år med andre krav. Der må vedlikeholdet gå ut på å holde nivået frem til det blir tid for å oppgradere.
– Vi logger og sjekker både temperatur og CO₂ i luft. Jo varmere det er, jo dårligere opplever vi at kvaliteten på inneluften er. Alt henger jo sammen, sier Hansen og minner om at radon også er inneklima.
Gymbagger med mugg
Så er det også inneklimaproblemer som slett ikke skyldes bygningen eller ventilasjonsanlegget:
– Vi har et eksempel på en skole der de mente det var dårlig inneklima. Vi fikk eksterne til å måle og avdekket muggsoppsporer i luften. Det er kanskje ikke så rart når elevene har med seg gymbager med vått gymtøy inn i klasserommet, i tillegg til vått yttertøy. Når vi gjør identiske målinger i det samme rommet når det ikke er elever og gymbager til stede, finner vi ingenting. Vi må ha et visst blikk på brukerforholdene, også, og da må brukerne endre atferd, sier Tom Kristian Hansen.
