Krise om inneklima: – På sikt vil denne fagkompetansen gå tapt

Som følge av blant annet store kostnadsøkninger og nedskalering av aktivitetene under pandemien, fikk Folkehelseinstituttet i fjor høst beskjed av regjeringen om det skal kuttes 300 millioner kroner i 2023.

– Det at vi skal nedskalere pandemiaktiviteten har vi være forberedt på. Det vi ikke har vært forberedt på er at vi fremdeles skal løse pandemirelaterte oppgaver som tilsvarer kostnader på 100 millioner kroner, sa FHI-leder Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin allerede i november.

– Vi er kjent med at situasjonen innebærer behov for betydelig omstilling og nedbemanning – og at det må gjøres krevende prioriteringer. Jeg forstår at det kan være krevende, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i et kommentar til samme nettsted om FHIs budsjettkutt i fjor høst.

Nylig publiserte Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) også en kronikk, der de uttrykte stor bekymring for en avvikling av fagmiljøet for inneklima:

Stopp nedleggelsen av fagmiljøet vårt!

– Begynner å bli utdatert

I en e-post til NemiTek forklarer fagdirektør for helsetjenesteforskning i FHI, Kjetil Elias Telle, at det vil bli konsekvenser for denne avviklingen av fagmiljøet. Og ikke bare for FHI selv.

LES OGSÅ

FHI gir skolene ventilasjonsråd

– FHIs «Anbefalte faglige normer for inneklima» begynner allerede å bli utdatert, og vi vil ikke ha kapasitet til å oppdatere dem i tråd med gjeldende kunnskapsgrunnlag. Nettsidene med disse anbefalte faglige normene og øvrig informasjon om inneklima og helse, vil derfor måtte tas ned, forteller Telle.

De anbefalte faglige normene er ifølge fagdirektøren viktige i ulike sammenhenger, og de danner grunnlag for vurderinger om «tilfredsstillende inneklimaforhold» i Forskrift for miljørettet helsevern § 6 og Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 19.

– Våre uavhengige helsefaglige vurderinger av inneklima vil ikke lenger være tilgjengelig for aktører på inneklimafeltet, inklusiv kommuneoverleger, miljørettet helsevern, Helseregionenes arbeidsmiljøavdelinger (AMA-er), driftere av skoler og barnehager og flere andre.

– Informasjonen må i fremtiden hentes fra internasjonale nettsider, eller private aktører, men det er uklart hvordan dette skal kvalitetssikres uten vår spesialkompetanse på fagfeltet, skriver fagdirektøren.

– Føler dere at dere har fått formidlet godt nok til regjeringen hvor viktig dette området er?

– FHI har fått store kutt i budsjettet, og det har medført krevende prioriteringer mellom mange viktige oppgaver på instituttet. Jeg oppfatter at både helse- og omsorgsdepartementet og andre er klar over at disse prioriteringene er vanskelige. Motstanden mot kuttene vi nå gjennomfører er paradoksalt nok en liten oppmuntring om at vi leverer viktig kunnskap til det norske samfunnet, svarer Telle.

Endring internasjonalt

LES OGSÅ

Bruker Covid-kunnskap for å utnytte ventilasjon mot influensa

Telle sier at inneklimaets betydning for helse generelt har fått mindre oppmerksomhet enn luftforurensning ute. Men på dette fagfeltet skjedde det noe i forbindelse med pandemien:

– Internasjonalt endrer dette seg, blant annet fordi inneklima har påvirket smitte av covid-19. Behovet for økt kunnskap har vært trukket frem i en rekke tyngre vitenskapelige tidsskrift, blant annet i en kommentarartikkel i Nature. At vi nå må legge ned dette ved FHI er selvfølgelig ikke heldig, men vi har måttet gjennomføre vanskelige prioriteringer der dette er blitt utfallet, skriver han.

– Hva skjer videre med ressursene på inneklima hos FHI?

– Fagekspertisen på inneklima er fordelt på noen få personer. Med dagens situasjon har instituttets fagpersoner på inneklima ikke kapasitet til å holde seg oppdatert på den faglige utviklingen på feltet, og kompetansen svekkes derfor over tid. På sikt vil denne fagkompetansen gå tapt med mindre vi tilføres nye ressurser, avslutter fagdirektør Kjetil Telle i FHI.