Nå kommer personlig miljøkontroll

Tallene viser at brukerne burde vært storfornøyde med inneklimaet. Likevel er de det ikke.

– Aller mest klager de på lyd, fulgt av luftkvalitet, forteller Niels Lassen.

Han er sjefrådgiver for energi og inneklima i Skanska Teknikk og har tatt doktorgraden på hvordan ny teknologi kan gjøre smarte hus enda bedre å oppholde seg i. På årsmøtet i Norsk innemiljøorganisasjon stilte han opp for å innlede om brukerkontroll og opplevd inneklima.

Tilgir det meste

Helse er det viktigste, produktivitet er det nest viktigste, men komfort er det som folk klager på. I hvert fall hvis de ikke føler at de har kontrollen selv:

LES OGSÅ

Personlig kjøling tar tid å lære

– Brukerne er mye mer tilgivende i naturlig ventilerte bygg enn i ventilerte, selv om målt inneklima er dårligere. Særlig på den varme siden er de mye mer tilgivende, forteller Lassen. Han trekker frem forskning som tyder på at det kan være muligheten til å kontrollere selv, som avgjør hvor mye brukerne i en bygning er villige til å tilgi.

Lassen merker det selv, også. Han arbeider i en topp moderne, Breeam-sertifisert bygning. Der blir han sur hvis han ikke opplever inneklimaet som bra. Hjemme eller på hytta, derimot, er det ikke noe problem å gå ut etter noen våte vedkubber og hoste og harke mens huset varmer seg opp.

– Komfort er én ting. Fornøydhet er noe helt annet. Likevel settes det likhetstegn mellom dem i inneklimaverdenen, sier han.

Kommuniserer ikke

Han trekker frem gapet mellom design og bygging på den ene siden og drift på den andre. De to bransjene kommuniserer ikke godt. Også mellom bygget og brukeren er det et gap.

LES OGSÅ

Personlig klima sparer kroner

En av løsningene som Niels Lassen har forsket på, er PEC, «personal environmental control». I praksis er det for eksempel små, elektriske apparater som varmer opp helt lokalt, gjerne hender og føtter. Løsningene finnes også for ventilasjon. De bruker lite strøm, men de kan ha stor effekt, siden de sitter så nært brukerne.

Slik virker PEC

En bordvifte mot overkroppen, for eksempel, bruker fem til ti watt og senker temperaturen med to–tre grader. Vind fra et åpent vindu mot hele kroppen senker temperaturen med to til fire grader helt uten å bruke strøm.

En stol med varme- og kjølevifter kan både heve temperaturen med sju grader og senke den med fire uten å trenge mer enn to watt, viser oversikten til Lassen. En varmeplate under pulten og en fotvarmer trenger henholdsvis 50–70 og 20 watt og øker varmen med tre og to grader.

Netto innsparing

Han har sett på personlig oppvarming på Powerhouse Kjørbo i Bærum. Der beregnet han resultatet av å sette ned innetemperaturen med to grader og samtidig gi alle muligheten til å bruke personlig oppvarming. Det ga 20 prosent netto energibesparelse. Men siden dette er et hus med veldig effektiv varmepumpe, så ble den reelle besparelsen liten.

LES OGSÅ

Boliger skal løse strømkrisen

Derimot blir brukerne bedre fornøyde på den måten. En indirekte fordel er også at det går an å redusere kravene til varme- og kjølesystemet.

– Dessuten gir det byggdrifteren bedre informasjon. Drifteren kan forbedre reguleringen, oppdage feil og lære. Dette er informasjon som ligger tett på brukeren som datakilde, sier han og snakker om informasjonen om hvor mange som bruker sine egne varmekilder til enhver tid.

Kommer i Nydalen

Personlig miljøkontroll er ikke i bruk i praksis i Norge ennå. Men Skanska ser på praksisen, og på Gullhaug Torg 2A i Nydalen er den en forutsetning for at bygget kan bruke naturlig ventilasjon. Her skal ikke kontorlokalene i bygget ha noe mekanisk ventilasjonsanlegg.

– Gullhaug Torg avviker fra arbeidsmiljøloven under forutsetning av at det skal tilbys denne typen løsninger, forteller Niels Lassen og bekrefter at det er trekkrisikoen som er avviket. – Det er lovet et oppfølgingsopplegg med individuelle løsninger for brukeren.

Er individuell kontroll den glemte jokeren? Les Niels Lassens fagartikkel her.

Inneklima-støtte til studenter

Norsk innemiljøorganisasjon har 20.000 kroner i året til å støtte studenter som arbeider med inneklima, men pågangen er så liten at pengene ikke blir brukt opp.

– Vi vil stimulere studenter gjennom tilskudd til å delta på relevante kurs og konferanser, forteller Sverre B. Holøs.

Han fortsetter som leder i NIO etter årsmøtet. Med seg i styret har han Britt Ann K. Høiskar, Niels Lassen, Ole Erik Carlson, Ørnulf Kristiansen, Thor Endre Lexow og Guangyu Cao. Varamedlemmer: Bjarte Sætre og Aileen Yang.

I året som kommer planlegger Norsk innemiljøorganisasjon å bruke det som tidligere har vært styrehonorar, på å honorere en sekretær. Det skal bidra til bedre fremdrift og administrasjon og høyere aktivitet.