INNEKLIMA
Idébank for inneklima
TRONDHEIM: Nå kan du gi lærere og skoleelever bedre tips om inneklima. Forskerne og Astma- og allergiforbundet har laget en egen idébank.
Flytt bokhyllene som står foran temperaturføleren. Sett inn en ekstra varmeovn i det kaldeste rommet. Bruk et lett A4-ark for å sjekke om det kommer luft ut av innblåsningsventilene. Vurder tunge og lyse gardiner for å redusere etterklangen og samtidig beholde dagslys.
Høres det selvsagt ut? For fagfolk er det både enkelt og kjent. For en rektor, en lærer eller en elev, derimot, er dette slikt som kan gi en aha-opplevelse om inneklima.
Ikke avansert
– Det er lavterskel FDV. Dette er ikke avanserte og datastyrte ting, forklarer Hans Martin Mathisen. Sammen med Kai Gustavsen i Astma- og Allergiforbindet og Jenny Evgenia Gorantonaki på Sintef har han laget en egen idébank for bedre inneklima. Den er spesielt beregnet på skoler.
Idébanken er ikke der for å lære opp byggdrifteren eller forvalteren. Derimot er den god hjelp når byggdrifteren skal prøve å lære bort de nyttige detaljer og god praksis.
– Tanken er at de som er på skolen – elever, lærere og rektor – skal kunne litt om hvordan tekniske ting fungerer og hva de kan gjøre for eksempel for å forbedre luftkvaliteten, forteller Mathisen.
Holde nivået oppe
Han har arbeidet med skoleinneklima på enkelt nivå tidligere, også.
– Prosjektet het «Skoler på vent», og det var der vi begynte med idébanken først, forteller han.
Den gangen handlet det om skoler som er så dårlige at de skal totalrehabiliteres eller rives, men så er det ikke penger til å gjøre arbeidet helt med én gang. Derfor var tanken å foreslå noen enkle tiltak slik at elevene og lærerne klarer seg uten at det blir altfor ille i ventetiden.
– Nå, derimot, er det snakk om FDV i skoler som i utgangspunktet er i brukbar stand. Det er ikke skoler i krise, men det er snakk om å holde nivået oppe slik at de ikke havner i den krisen, forklarer NTNU-professor Mathisen.
100 punkter
I begge tilfellene er det Stiftelsen Dam, den tidligere Extrastiftelsen, som har gått inn med pengene til prosjektet.
– Vi konsentreres oss om innemiljø, ikke om maling og vedlikehold av fasader. Det kan være ytre forhold som virker inn, for eksempel dårlige takrenner og nedløp som gjør at du fukter opp utvendig slik at det virker inn på innemiljøet. Det kan også være dårlig drenering rundt huset så det blir fukt i kjelleren, sier Mathisen.
Resultatet er en 100 punkters liste, og han gjentar at den ikke er for profesjonelle driftere.
– Men når rektor bruker dette verktøyet, står det også om hva de kan gjøre overfor de profesjonelle slik at de får litt egen kunnskap først, sier han.
Det hender at en ventilasjonsentreprenør vil gjøre litt mer enn det som egentlig er nødvendig. Da er det greit for en rektor å vite litt mer, vite hva som er lurt å spørre om og unngå å bli lurt.
Enda et prosjekt
Hans Martin Mathisen trekker tråder fra idébanken for bedre inneklima til «Digg-min-skole». Det er et nytt prosjekt der forskere og ingeniører skal arbeide sammen med elever, lærere, driftsteknikere og andre ansatte i skolen for å få til et bedre inneklima.
– Kort sagt skal vi samle inn data om hvordan ansatte og elever opplever inneklimaet på skolen sin. Disse dataene skal kombineres med luftkvalitetsdata fra sensorer i skolenes tekniske anlegg og andre inneklimasensorer. Ut fra dette skal vi utvikle en maskinlæringsmodell som kan hjelpe oss å identifisere hvilke tiltak som vil ha størst positiv effekt på inneklimaet, sier Tore Fredriksen i Oslobygg.
– Den teknologiske delen av prosjektet er omfattende, sier prosjektleder Alena Bartonova fra Nilu, Norsk institutt for luftforskning. – Men like viktig er opplysningene vi skal samle inn fra alle dem som bruker skolen.
Her er idéene
Idéene i idébanken for bedre inneklima er gratis og offentlig tilgjengelige. De kan finnes her.
