Plastrør er bedre for klima enn metallrør

En EPD i seg selv kutter ingen utslipp

Forskningsprosjektet Grønn VVS har siden 2021 sett på klimagassbelastningen knyttet til VVS-installasjoner og mulige løsninger for å redusere fotavtrykket. I 2021 fantes det svært få miljødeklarasjoner (EPD-er) for VVS-produkter, som er nødvendige for å vurdere miljøpåvirkningen for produkter og løsninger. Men de siste årene har utviklingen gått raskt og det at et produkt har en EPD har blitt et konkurransefortrinn.

En EPD i seg selv medfører imidlertid ingen miljøbesparelse. Den forteller oss kun størrelsen på et produkts fotavtrykk for ulike miljøindikatorer. I teorien kan det lages EPD selv for det mest miljøfiendtlige produkt. 

En EPD er i seg selv altså ikke et bevis på at et produkt er miljøvennlig, men kun en dokumentasjon av miljøpåvirkningen. Det er først når EPD-ene blir anvendt til å sammenligne og optimalisere produkter og løsninger at de gir en miljøeffekt. Bransjen besitter en innkjøpsmakt til å velge de produktene som har lavest miljøpåvirkning, og kan i så måte vri konkurransen over på miljøytelse.

Miljøorganisasjoner jobber for mindre bruk av plast

Bruken av plast i byggebransjen øker og vi omgir oss hver dag med plast i det bygde miljø. For Norge er det estimert at det settes om lag 180.000 tonn plast på markedet årlig, eksklusive emballasje (fra rapporten Plastgjenvinning i bygg og anlegg i et sirkulært perspektiv, 2023). 

FutureBuilt lanserte i 2022 et eget kriteriesett for plastbruk i bygg, for prosjekter som ønsker å drastisk redusere plastbruken. Noen av de største utfordringene med plast oppgis å være bruk av fossile ressurser, forurensning, avfallsproduksjon og produksjon av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For prosjekter som følger kriteriesettet skal all plast som brukes ha et teknisk eller funksjonelt formål, og skal kun benyttes der det ikke finnes alternativer med lavere miljøpåvirkning.

Produksjon av rør står for størst klimagassutslipp

Når rørkvaliteter skal sammenlignes er det viktig å skille på hvilke bruksområder de er aktuelle for. Videre bør alle vesentlige egenskaper og tiltenkte funksjoner belyses og hensyntas så langt det er mulig. Eksempler på dette er væskemengde, isolasjon, lyddemping og klamring. Alle studier som Multiconsult (tidligere Erichsen & Horgen) har utført viser at det er selve produksjonen av rørene som står for størst utslipp. Andre tekniske detaljer som opphengstype, klammeravstand, og bruk av brannmansjetter (plastrør) eller branntetting (metallrør) for gjennomføringer er av mindre betydning.

I en masteroppgave tilknyttet Grønn VVS (Stenberg, 2023) ble utslipp for ulike kombinasjoner av avløpsrør i plast og metall sammenlignet for et casebygg. Her ble utslipp knyttet til selve rørene, lydisolering og oppheng sammenstilt. Gipsinnkassing for lyddemping utgjorde kun 0,5 til 5 prosent av totalen for de ulike scenarioene, mens klamring sto for 5 til 18 prosent. Oppgaven indikerer at spesielt klamring kan være av betydning i klimagassammenheng, men mer forskning trengs for å bekrefte funnene.

Store forskjeller i klimagassutslipp

I diagrammene i denne artikkelen er klimagassutslipp knyttet til produksjon av ulike rørkvaliteter sammenlignet, for fire ulike bruksområder. I hvert tilfelle er det er valgt en mye brukt dimensjon. Forholdene mellom søylene er noe annerledes for andre dimensjoner, men rangeringen er lik. Generelt er det en tydelig sammenheng mellom utslipp og vekt, der metallrør er tyngre og står for større klimagassutslipp enn de lettere plastrørene.

For avløpsrør i polypropylen (PP) finnes det EPD-er for flere produkter med varierende klimagassbelastning, som er illustrert med søyler for lavest (min) og høyest (max) utslippsnivå. For de andre materialkvalitetene finnes det få EPD-er og hver søyle representerer én enkelt EPD. Det er brukt produktspesifikke EPD-er, med to unntak. For galvaniserte stålrør og kobberrør er det i mangel på dette brukt generiske EPD-er. Fokuset i artikkelen er på materialkvaliteter og produsentnavn er derfor utelatt.

Diagrammene viser kun klimagassutslipp knyttet til produksjon av rør, med ett unntak for avløpsrør av støpejern (bedre kjent som MA, muffeløse avløpsrør). I EPD-en for MA-rør er også rørdeler og oppheng inkludert, som i noen grad bidrar til et høyere utslipp i sammenligningen. Spesielt for avløpsrør av plast kan det være behov for ekstra lyddemping. Dette er ikke hensyntatt i sammenligningen og utgjør noe usikkerhet, men foreløpige beregninger tyder på at det ikke utgjør de store forskjellene.

Termisk isolasjon og kondensisolasjon er ikke medtatt og må vurderes prosjektspesifikt. Isolasjon har lav egenvekt og utgjør typisk lite sammenlignet med selve rørene. Klamring kan påvirke de totale utslippene ved valg av rørkvalitet noe, men foreløpige beregninger tyder på at det ikke ville endret størrelsesforhold og rangering betydelig, dersom det hadde vært medtatt.

For varme- og kjøleanlegg har plastrør vesentlig lavere klimagassutslipp enn alupex og stålrør. For forbruksvann og avløpsrør er også trenden at plastkvalitetene har lavere klimagassutslipp enn alupex og metallrør, men for forbruksvann er kobberrør det mest utslippsintensive alternativet. For avløpsrør kommer støpejern dårligst ut, men det er også store forskjeller mellom ulike plastmaterialer og mellom ulike produkter av PP. Merk at EPD-en for støpejern i motsetning til de andre også inkluderer rørdeler og oppheng, som bidrar noe til differansen. Plastrørene kan også medføre ekstra innkassing for lyddemping. Foreløpig forskning tyder på at begge momentene ikke er nok til å endre at støpejern kommer betydelig dårligere ut enn plastalternativene.

Hopper bukk over andre miljøindikatorer i EPD-ene

Klimagassutslipp er bare én av 13 obligatoriske miljøindikatorer som ofte oppgis i EPD-er. Disse omfatter eutrofiering (gjengroing), utarming av ressurser, forsuring, vannforbruk og ozonpåvirkning. I tillegg er det seks valgfrie indikatorer som kan medtas, som omhandler partikkelutslipp, stråling, giftstoffer og jordkvalitet. 

For å forstå rørenes samlede miljøpåvirkning er det åpenbart ikke nok å kun se på klimagass. Men dagens praksis for LCA-analyse av bygg er som regel begrenset til dette. I FoU Grønn VVS er fokuset på klimagassutslipp, men vi ser tydelig at det er behov for mer forskning også på andre miljøpåvirkninger. VVS-bransjen kan lede an i byggebransjen ved å sette fokus på dette.

Plast(rør) på avveie?

Ett av de største problemene med bruk av plast i samfunnet generelt er når det kommer på avveie som mikroplast. Dessverre havner mye av dette i naturen og skaper problemer for organismene som lever der. Spor av plast dukker stadig opp uventede steder, der det ikke burde være. Plast i havet og i sjødyr er kanskje det mest kjente problemet, men man har også funnet plast på fjelltopper, på polene, og i oss mennesker. Spørsmålet er om økt bruk av plastrør også bidrar til problemet?

På byggeplasser anvendes plasten innenfor avgrensede områder med strenge krav til håndtering av avfall. Men hva skjer med spon fra saging av rør, når vind eller regn fører med seg små deler ut av byggeplassen, eller når plastbiter setter seg fast under skoene til håndverkerne? 

I hvilket omfang bruk av plastrør bidrar til spredning av plast i naturen vites ikke, men det kan finnes avbøtende tiltak som bedre støvsuging og mer bruk av prefabrikasjon. VVS-bransjen må erkjenne at vi ikke vet nok om hvordan vår materialbruk bidrar til spredning av plast. Det er åpenbart behov for mer kunnskap og preventivt bør det iverksettes strategier for å minimere plast på avveie.

En utfordring til leverandørene

Plastutfordringen krever vårt fokus og at alle VVS-aktører tar ansvar for sine bidrag. Eksempelvis bør leverandørene sørge for økt kunnskap om sine produkter, optimalisere produksjonen og informere om løsninger for redusert miljøfotavtrykk. En av utfordringene som må adresseres er bruk av kjemikalier i produksjon. Det er dokumentert at plast kan lekke tilsetningskjemikalier til omgivelsene gjennom levetiden, og at dette kan påvirke miljøet negativt. I utgangspunktet reguleres dette av substitusjonsplikten, som tilsier at virksomheter som bruker farlige kjemikalier er pliktige til å vurdere om det finnes alternative stoffer.

En annen stor utfordring med plast er håndtering av avfallet. Det finnes mange teknologier for gjenvinning og kjemisk gjenvinning av plast, men i en nyere rapport utgitt av Center for Climate Integrity (The Fraud of Plastic Reycling, 2024) fremgår det at disse ikke fungerer tilstrekkelig, er lite skalerbare, eller for energikrevende. Og for at plastrør skal kunne gjenvinnes så må rørene være mulig å skille ut fra resten av bygningsavfallet. 

I Multiconsult anbefales i stor grad bruk av plastrør i bygg, men dette forutsetter at de kan skilles ut ved endt levetid. Når det gjelder innstøpte plastrør så kan det argumenteres for at det ikke finnes gode nok løsninger for avfallshåndtering i dag. Dette er et tankekors som bør utforskes nærmere og kan påvirke våre valg for nye bygg. Like fullt må det finnes løsninger for når alle de innstøpte rørene i den eksisterende bygningsmassen en dag skal rives.

Foruten utslippsreduserende tiltak i produktdesign og på fabrikkene, er lange levetider og ombruk effektive midler for redusert fotavtrykk, og for flere indikatorer enn klimagass. Det finnes biobaserte plastprodukter, men foreløpig i liten skala og dette løser kun deler av plastutfordringen. 

Andre tiltak kan være fossilfri produksjon, økt andel gjenvunnet materiale, bedre utnyttelse av teknisk levetid og lavere egenvekt for produktene. For metallrør kan det også gjøres utslippsreduserende tiltak, som reduserer differansen til plastrør. Forskningsmiljøet ønsker seg flere produktspesifikke EPD-er for metallrør.

Fakta om Grønn VVS

• Prosjektets mål: Bygge kompetanse, utvikle nye tjenester og dele kunnskap. Vise veien til 50 prosent reduksjon av klimagass fra VVS-installasjoner i forbildeprosjekter
  
• Prosjektansvarlig: Multiconsult
• Partnere: Armaturjonsson, GK, Höegh Eiendom, KLP Eiendom, OsloMet, Pipelife og Swegon. VKE og FutureBuilt i referansegruppe.
• Varighet: Sept. 2021 - jan. 2025
• Innovasjonsprosjekt i næringslivet, støttet av Norges forskningsråd (NFR)
• Kontakt: Anna Marwig og Anders Liaøy

Det beste alternativet i dag, men vi er ikke i mål

Overordnet bør vi bruke færre og mindre rør der det er mulig. Men behovet for nye rør vil fortsatt være der, både i nødvendige nybygg og til utskiftning av rør som har utlevd sin levetid i den eksisterende bygningsmassen. Det vil derfor, også fremover, være et stort behov for nye rør. Men behovet kan reduseres, blant annet gjennom optimal design av føringsveier, prefabrikkering, gode systemløsninger, og ved nøye og riktig dimensjonering for hvert enkelt prosjekt. Det bør alltid gjøres en teknisk og faglig helhetsvurdering av hvilke rørkvaliteter som er egnet for hver enkelt installasjon og det er ikke alltid at alle rørkvaliteter er aktuelle.

Plastrør står for lavere klimagassutslipp enn metallalternativene, men er ikke problemfrie. Også de har et klimagassutslipp og vi vet for lite om andre miljøpåvirkninger. Derfor er ikke bruk av plastrør bærekraftig i seg selv. Men trenden er likevel tydelig - dersom man ønsker å redusere klimagassutslipp for rør bør det velges plast fremfor metall.

Målet er bærekraft i ordets rette forstand, klimanøytralitet, og at vi kan produsere de rørene vi trenger uten negativ miljøpåvirkning. Veien dit er ennå lang og vil by på mange krumspring. Et kunnskapsløft er nødvendig, og vi har bare tiden og veien. Inntil bedre forskning foreligger, er vår konklusjon som følger:

Vi bør begrense materialbruken så langt det lar seg gjøre, og når man trenger rør i bygg så bør de være av et materiale med lavest mulig negativ miljøpåvirkning over levetiden. Ut ifra det vi vet i dag er dette rørmateriale laget av plast.

Anders Liaøy skal presentere forskningsprosjektet Grønn VVS på Energiteknisk konferanse i Oslo 25. april.

VVS - DEN SKJULTE KLIMAKJEMPEN

• 

  Hvorfor vi må kutte utslippene fra VVS raskt

  Det er stort fokus på klimagassutslipp i bygg, men det er nær ingen fokus på VVS-installasjoner. Mangel på kunnskap og krav har vært en sovepute for VVS-bransjen. Mens andre fagområder har redusert sine bundne utslipp har VVS stått stille. Dette har bidratt til at VVS nå har et av de største klimafotavtrykkene i bygg.