ENERGI OG MILJØ
Satser staten på energieffektivisering? Tull, sier Jenssen i Skanska
KLØFTA: De som sløser mest med strømmen, tjener mest på støtte fra staten. – Det er tull når staten sier den satser på energieffektivisering, sier Bjørn Jenssen i Skanska.
På fagdagene til Konekta tok sjefrådgiveren for seg jakten på den beste teknologien for å spare energi i byggebransjen. Jenssen tok utgangspunkt i science fiction-serien «Haikerens guide til galaksen» og det endelige svaret på livet, universet og alt mulig. Alle Douglas Adams-lesere vet at svaret er 42. Men hva er egentlig spørsmålet?
– Billig effektivisering
– Med energieffektivisering kan vi frigjøre 42 TWh i norske bygg, sier Jenssen. Da snakker han om årlig, fornybar elektrisitet som er frigjort til andre formål innen 2050. Det vil koste 42 milliarder kroner over ti år. Og det er lite penger, mener han:
– Strømstøtten var cirka 32 milliarder kroner til huskholdninger og cirka ti milliarder til andre bare i 2022. Det er 42 milliarder kroner. Og hvem var det som tjente på det? De som sløste mest med strømmen.
– Til sammenligning trenger vi 4,2 milliarder i året for å frigjøre 42 TWh – men det som ble brukt, var 0,42 milliarder. 420 millioner kroner. En hundredel av strømstøtten. Det er tull når staten sier at den satser på energieffektivisering. Det brukes i praksis ingenting, ifølge Bjørn Jenssen.
Rørleggerne, ventilasjonsmontørene og elektrikerne trengs for å få til forbedringene:
– Dere er en kjempeviktig bidragsyter, sier Jenssen til de ansatte i Konekta-selskapene.
– Kostnadene synker, men det trengs hjelp i starten for å oppskalere. Det er der vi trenger disse 42 milliardene over ti år.
Powerhousene
Jenssen trekker frem Powerhouse Brattøra i Trondheim som ett eksempel på hvordan det kan gjøres. Powerhouse Kjørbo i Bærum er et enda bedre eksempel: Der var det et bygg som allerede var satt opp og i bruk, som ble gjort om til plussenegibygg.
BI-bygget i Trondheim, som ligger ved siden av Powerhouse Brattøra, ble bygd samtidig med nabobygget.
– Det er også et plussenergibygg. Her er bruken ekstrem. Vanligvis har undervisningsbygg og høyskoler høyere forbruk, og samtidig ligger bruken her 50 prosent høyere enn vi forutså. Men bygget lander på samme nivå som Kjørbo, med 42 kilowattimer per kvadratmeter, sier Jenssen.
Varme fra fjorden
K. Lund er blant entreprenørene som var med på å bygge Orkdal folkehelsesenter.
– Det er et fantastisk prosjekt som de har snakket veldig lite om. Vi la rør tur-retur til smelteverket i Thamshavn, tre kilometer ut i fjorden, og har utviklet et eget system for dette. Elkem Thamshavn dumper 420 GWh i sjøen hvert år, sier Jenssen. Dette er varme som gikk til spille før folkehelsesenteret tok i bruk litt av den.
– Varmepumpen der har en COP-faktor som var beregnet til 8,65 og er målt til 8,15. Vi har målt en energibesparelse sammenlignet med et referansebygg på 4,2 GWh, og da har badeanlegget 50–60 prosent flere besøkende enn vi hadde trodd, ifølge Bjørn Jenssen.
Fulle strømnett
Men hvorfor bruke ressurser på å bygge stadig nye løsninger med vannbåren varme? Jenssen repeterer det som er kjent, men som han altså mener det ikke gjøres nok med: Strømnettene er fulle.
– Skulle vi dekke behovet med vindmøller, ville vi trenge 42 Fosen-kraftverk. 3.350 vindmøller. Det er enormt. NVE-sjef Kjetil Lund har sagt at dette ikke er lønnsomt. Det vil trigge masse kostbare nettinvesteringer. Det eneste fornuftige er effektivisering og lokal produksjon av kraft. Ellers vil vi måtte ofre penger og natur i stort omfang, sier Bjørn Jenssen.
