Tanker i hodet om tanker i kjelleren

Det ble ikke nullutslippsnabolag, konstaterer en rapport fra nullutslippssenteret FME Zen. Men nullutslipp har da heller aldri vært målet, understreker Tønnesen.

Energi- og klimarådgiveren snakker om de to byggene på Nidarvoll som utgjør Trondheims største entreprisekontrakt noensinne. 

– FME Zen ble interessert i prosjektet siden Trondheim kommune som byggherre og Skanska som entreprenør har lagt stor vekt på energieffektive løsninger og et energisystem på områdenivå, forklarer Tønnesen.

Teknologi for null

Her har det vært viktig både å redusere utslippene i anleggsfasen og de indirekte utslippene fra materialbruk. 

LES OGSÅ

– Vi tenker 60 år fram i tid når vi bygger

– En av grunnene til at vi er definert som zen-pilot selv om nullutslipp ikke var målet, er at teknologien som vi har utviklet for dette, er høyst relevant for alle forsøk på å oppnå zen-standard, sier han. «Zen» er den engelske forkortelsen for «nullutslippsnabolag».

Jens Tønnesen trekker frem de 14 tankene i kjelleren, det termiske batteriet som bruker 70.000 liter vann til å holde på varmen, som den viktigste lærdommen fra Nidarvoll-byggene:

– Det store tankvolumet som vi har i kjelleren, som varmepumpen står og jobber mot, er kanskje det mest interessante rent energisystemmessig. Det betyr at vi ikke trenger å bruke noe energi når det ellers er full belastning i nettet, sier han.

Prøvedrift

LES OGSÅ

Har boret for grunt i mange år

Men det er langt igjen før kommunen og Trondheim eiendom vet hva det går an å ta med seg videre til nye byggeprosjekter:

– Nå er vi en prøvedriftsfase. Det er mye arbeid med å optimalisere og finne ut hvordan dette kan brukes, sier prosjektutvikler Morten Marøy.

– Det er spennende å se om vi får det til i praksis. Jeg tror det kommer til å gå, men det kommer til å kreve litt oppfølging å se hvor feilene ligger, sier Jens Tønnesen. 

– Foreløpig skal vi få sydd det hele sammen til å fungere. Det er en svær prototyp, så det skal litt til.

Alt måles

Tønnesen har vært borti bygg tidligere som har store ambisjoner, men som ikke presterer i det hele tatt. 

– Det dukker opp småting som en pumpe som pumper feil vei eller automatikk som burde vært stilt inn annerledes. Vi får det til til slutt, men her har vi noe jobb å gjøre, sier han.

– Det er derfor systemet er utstyrt med sensorer, understreker Marøy. – Alt som kan måles, måles.

– Det er såpass godt instrumentert at vi kan bruke det som en lab etter hvert, ifølge Tønnesen. 

– Vi har avtale med fjernvarmen i byen – vi kan også kjøre med fjernvarme direkte, og på ett eller annet punkt har vi lyst til å prøve det.

Viktig Enova-støtte

Men det er altså ikke klart hvilke løsninger som blir med inn i nye prosjekter. 

LES OGSÅ

Samlet bransje kritiserer feil i rapport

– Det er ikke til å stikke under stol at en vesentlig grunn til at vi greide å realisere dette, er at vi fikk tilsagn på betydelig økonomisk støtte fra Enova. Det hadde vært vanskelig å få gjennomslag uten. Det er Enova-støtten som gjør at dette også er fornuftig for Trondheim kommune rent bedriftsøkonomisk, sier Marøy.

Grunnlaget for Enova-søknaden var energiinnsparing på 3,7 gigawattimer i året sammenlignet med tek17. Elektrisitetsreduksjon på 84 prosent, og reduksjon i termisk energi på 97 prosent. Klimagassutslippet skulle reduseres med 74 prosent.

– Veldig mye av det som er gjort på disse byggene, er ikke hokuspokus. Det er kjente teknologier fra energieffektivisering. Du må bare tenke og sette det sammen på riktig måte, sier Jens Tønnesen.