Krig ga rekord for varme, men ikke økning for ventilasjon

Den tyske varmebransjen solgte 1,3 millioner enheter i fjor – en vekst på 34 prosent. Det viser salgstallene fra bransjeorganisasjonen BDH.

LES OGSÅ

Millionstøtte til å utvikle varmere varmepumper

For Tysklands del har ikke tallene vært så høye siden 1990-tallet. Den gangen var det fordi det tidligere DDR var i ferd med å bli modernisert etter over 40 år med kommunisme.

Krig og ny lov

Det var spesielt varmepumper som økte kraftig. Veksten kom først og fremst i første halvår. Det forklarer BDH med den russiske angrepskrigen i Ukraina. I annet halvår kom det derimot en nedgang: Debatten om en ny bygningsenergilov startet opp, og det førte til at flere i stedet ville modernisere olje- og gassvarmesystemene sine.

Radiatorer, gulvvarme og ventilasjonsanlegg har ikke hatt den samme kraftige veksten. Hovedgrunnen til det er at nybyggingen har kollapset. Også i Tyskland ber varmebransjen om at politikerne skal holde løftene sine om mer støtte til energieffektivisering.

Mer tid for Norge

I Norge har Ukraina-krigen kjøpt Norge mer tid til å tilpasse seg til en energipolitikk som gjør det grønne skiftet mindre smertefullt. Det viser en rapport fra Nupi, Norsk utenrikspolitisk institutt.

LES OGSÅ

Over 40 prosent fall – tror ikke på kollaps

– Norges rolle som energileverandør til det europeiske markedet ble skikkelig styrket av krigen i Ukraina. Man samtidig må vi regne med at den grønne overgangen som Europa satser så tungt på, på et tidspunkt kan undergrave Norges rolle som leverandør av fossile brensel.

Det sier forsker Jakub Godzimirski på Nupis egen nettside. Han tror overgangen til fornybar energi vil komme saktere enn antatt. Blant annet har Storbritannia bremset overgangen til mer miljøvennlige energikilder, og Tyskland har til og med startet opp kullkraftverk igjen, peker han på.

Energipenger til krig

Godzimirski forklarer at politikerne i sin tid valgte å innlede et energisamarbeid med Russland fordi det ville skape et tettere og bedre forhold mellom EU og Russland. Opptil halvparten av de russiske statsinntektene kom fra energisektoren, og det var disse pengene som ble brukt til å modernisere de væpnede styrkene som ble brukt i angrepet på Ukraina.

Nå har krigen satt fortgang i Europas grønne energiambisjoner. Når det samtidig skjer endringer i regelverket, er det på tide å satse på mer miljøvennlig energi i bygningene, mener bransjen:

Tid for modernisering

LES OGSÅ

Borer flere kilometer for å finne varme

– Dette er det riktige tidspunktet for å se på modernisering av varmesystemet og takle overgangen innenfor folks egne fire vegger, sier BDH-sjef Markus Staudt.

BDH og den tyske foreningen for sanitær, varme og kjøling – ZVSHK – oppfordrer politikerne til å informere bedre om de varmetekniske løsningene som finnes og hvordan de kan finansieres. 

– Paragrafer må bli til varmekjeler, ifølge Staudt.

Mange nye produkter

Midt i den politiske diskusjonen om oppvarming har den tyske sanitær-, varme- og kuldebransjen sett på årets nyheter på SHK+E-messen i Essen. Der ble det lansert nye produkter for alt fra kjølemedielekkasjer til frostsikring.

LK presenterte for eksempel sin 556 Antifreeze. Ventilen er beregnet på luft-til-vann-varmepumper og tapper ut alt vannet automatisk hvis temperaturen går under tre grader. Systemet kan fylles opp igjen uten at det er nødvendig å stille tilbake ventilen manuelt.

På verktøysiden har Eibenstock lansert ERC 350, som kutter og avfaser plastrør i én enkelt operasjon. Det går også an å kutte spirorør ved hjelp av en egen diamantskive. Rørkutteren er koblet til avtrekk som beskytter brukeren fra plaststøv.

Fra Inficon kommer en ny versjon av lekkasjedetektoren D-tek 3. Med den er det enklere å skifte ut sensoren og raskere å lade batteriet. I tillegg til at den finner lekkasjer av kjølemedier, kommer den også med CO₂-sensor.