Borer flere kilometer for å finne varme

Ren energi, og mer enn nok til å dekke behovet. Den ligger under bakken. Men de fleste steder i verden ligger den så dypt at det ikke har gått an å hente den opp.

Vi snakker om varme. Ikke den som hentes ved hjelp av borehull og bergvarmepumper i dag, men den som er så varm og i så store mengder at den kan gi verden en utømmelig energikilde.

Over 1.000 grader

LES OGSÅ

Samlet bransje kritiserer feil i rapport

99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1.000 grader. Det er restvarme fra da jorden ble til.

– Om vi klarer å hente ut bare en liten del av jordvarmen som finnes, vil det være nok til å forsyne hele jorden med energi. Energi som er ren og trygg, sier forsker Hieu Nguyen Hoang til Sintefs egen nettavis Gemini.

Mange forsker på hvordan det kan gå an å utnytte den dype jordvarmen, men ingen har funnet løsningen. Enkelte unntak finnes, men det er der varmen ligger rett under overflaten og fører til vulkanutbrudd med jevne mellomrom. Island varmer for eksempel opp storparten av bygningene sine med geotermisk energi.

Problem med tilgangen

Quaise mener at de har funnet svaret for resten av verden. Firmaet har utspring fra det verdensledende forskningsmiljøet ved MIT, Massachusetts Institute of Technology. 

– Det vi har i dag, er et tilgangsproblem, ifølge sjefen, Carlos Araque.

Problemet er å bore hull som er dype nok og stabile nok. Quaise bruker millimeterbølger – bedre kjent som mikrobølger – til den jobben. På den måten går det an å bore de kilometerne som må til for å komme ned på temperaturer rundt 500 grader.

100 dager

Det dypeste hullet som mennesker har boret, ligger ved Zapoljarnyj i Russland, bare 12 kilometer fra grensen mot Norge. Det er 12.262 meter dypt. Det tok 19 år å komme så dypt, og temperaturen i bunnen ligger rundt 180 grader.

Quaise, på sin side, mener at det skal ta bare 100 dager å bore seg 20 kilometer nedover. Først bores det et par–tre kilometer nedover med tradisjonelt boreutstyr, og så tar mikrobølgene over.

– Vi må komme oss dypere ned til et varmere sted for å gjøre geotermisk energi til en global kilde. Da er det ikke lenger nødvendig å være i nærheten av en vulkan eller på Island, sier Carlos Araque til nettsiden MIT Alumni.

LES OGSÅ

Nyutviklet termisk boks skal løse energikrisen

Han sammenligner innretningen som Quaise bruker til å lage strålingen – en gyrotron – med den som finnes i en helt vanlig mikrobølgeovn. Bare mye kraftigere og mer effektiv.

Superkritisk vann

Langt under jordoverflaten finnes det som kalles superkritisk vann: Vann som er så varmt og under så høyt trykk at det kommer til overflaten som overhetet damp. 

– Det inneholder enorme mengder energi, sier Sturla Sæther i Equinor til Gemini.

I løpet av året planlegger Quaise å ha de første fullskalamaskinene i drift. De første 100 megawattene skal utvinnes i 2026.

Planen er å bruke de kraftverkene som allerede eksisterer, men som går ut på dato – for eksempel kullkraftverkene som allerede har kapasitet til å gjøre om damp til elektrisitet. Det første kraftverket som tar i bruk ny energikilde på den måten, skal være i gang i 2028.

Teknologi-nettavisen New Atlas peker på at løsningen ikke slipper ut klimagasser, ikke etterlater seg farlig avfall slik som kjernekraft og at den heller ikke krever plass på overflaten slik som sol, vind, vannkraft og andre klimavennlige energikilder. Dessuten er dette energi som alle land vil ha tilgang til.

LES OGSÅ

Lagrer varme i vegger og tak

Norge henger etter

Interessen for og salget av bergvarme øker kraftig, men Norge henger etter Sverige. Det skriver E24.

– I Sverige er et hus uten bergvarme å betrakte som en bil uten vinterdekk; altså upraktisk om vinteren, sier norgessjef Karl-Erik Fredriksen i Rototec til nettavisen. Han forteller om minus i regnskapene i Norge de siste årene, men er sikre på at interessen for bergvarme kommer til å vokse.