VARME
Over 40 prosent fall – tror ikke på kollaps
3.000 ansatte har mistet jobben i varmepumpebransjen i Europa. I Norge er salget av luft-til-vann- og væske-til-vann nesten halvert. – Men det er ingen tegn til kollaps, beroliger Novap-sjef Rolf Iver Mytting Hagemoen.
Salget av varmepumper sank for alle kategorier i første kvartal i år. – Det er likevel det nest beste noensinne, sier Hagemoen.
Han presenterer salgstall som viser 18 prosent nedgang siden samme kvartal i fjor. Også de to siste kvartalene i fjor var det nedgang i salget.
Veldig lite vannbårent
Bare fem prosent av salget er luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper. På det området ser det ekstra mørkt ut. De to variantene for vannbåren varme har nesten en halvering i salget:
En nedgang på henholdsvis 43 og 48 prosent.
Rolf Iver Mytting Hagemoen ser slett ikke på det som krisetall.
– Første kvartal i fjor, som vi sammenligner mot, var kunstig høyt, sier han. Det var vanskelig å få levert nok og veldig stor etterspørsel høsten 2022. Derfor ble mange av de pumpene som var bestilt før nyttår, først montert etter nyttår.
Håper på tek og Enova
– Vi opplever ikke at det er noen krise for noen av disse varmepumpetypene. Men salget av luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper ligger fortsatt langt bak Sverige og Finland. Vi håper at nye energiregler i byggteknisk forskrift og bedre støtteordninger fra Enova kan bidra til å løfte markedet for disse varmepumpetypene, sier han.
Mye av utviklingen henger nemlig sammen med regler og støtteordninger, ikke med markedet.
– Det var veldig bra støtteordninger frem mot 2019 og forbudet mot fossil fyringsolje. Så halverte Enova plutselig støtten. Da hadde mange familier sittet på gjerdet på vei til en investeringsbeslutning. Støtten ble kuttet, og de tenkte «vi gidder ikke likevel», sier han.
Hagemoen og Norsk Varmepumpeforening, Novap, mener ikke at varmepumper skal være avhengige av subsidier i all overskuelig fremtid. Han snakker om det som et spleiselag: Gode støtteordninger som stimulerer flere til å gjøre noe.
– Volumet er mye mindre enn det burde være, Det er fortsatt mange der ute som har elektrokjele, og det er fortsatt mange forbrukere som er ubevisste på hvor stort sparepotensial de har, sier han.
3.000 jobber
Det er ikke bare i Norge at varmepumpesalget faller. I Sverige falt det med 43 prosent i første kvartal i år. I Europa samlet gikk varmepumpesalget ned med fem prosent i fjor – de første tallene for 2024 er ikke klare ennå.
– Nedgangen i salget har fått produsentene til å ta slike skritt som jobbkutt og innskrenkninger, som har berørt 3.000 ansatte så langt, forteller den europeiske varmepumpeorganisasjonen EHPA.
Nedgangen berører ikke bare bransjen. Den er også et problem for energi- og klimamålene til EU, slår EHPA fast.
Det er store forskjeller fra land til land, både i tallene og i forklaringen på hvorfor salget faller.
– Men i Europa er utfordringen at gass er billig og elektrisitet er dyrt, ifølge Rolf Iver Mytting Hagemoen.
– Ingen kollaps
Han har tatt en ringerunde til medlemmene sine.
– Første og andre kvartal er alltids litt stillere enn resten av året. Vi ser ingen tegn til noen kollaps eller faretruende utvikling, sier han.
Den store endringen i markedet er at nybyggingen stuper. Novap merker også at entreprenører går konkurs og arkitekter permitterer.
– Det er helt klart reduksjon for dem som jobber mot nybygg. Men nå begynner spesielt større rådgiverbedrifter å dreie mot rehabiliteringsmarkedet fordi det er så vesentlig nedgang for nybygg, sier Hagemoen.
Fremdeles er det slik at den som kjøper en ny bolig, vil pusse opp. Da er gjerne en ny varmepumpe et av grepene som gjøres.
I fjor høst trodde Prognosesenteret at varmepumpesalget vil stabilisere seg på rundt 140.000 i året. De to siste årene har det passert 150.000.
– Prognosesenteret så for seg i mars at markedet vil falle noe i år, siden 2022 og 2023 var ekstreme år med svært høye strømpriser, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen.
Krever energieffektiviseringslov
23 norske bedrifter og organisasjoner skriver til EU og ber om at kommisjonen setter en tidsfrist for å innføre EUs energieffektiviseringsdirektiv i norsk lov.
– Vi ser på EU-kommisjonen som vår nærmeste allierte i arbeidet med energieffektivisering i Norge, sier seniorrådgiver Bård Baardsen i Novap til Energi og Klima. Regjeringer uansett politisk farge har latt være å følge opp helt siden 2012, da det første av kravene til energieffektivisering i bygg trådte i kraft.
Organisasjoner i både byggenæringer og miljøbevegelsen står bak brevet.
