ENERGI OG MILJØ
Mer å gjøre for bransjen når datasentrene får mer KI
FROGNER: Kunstig intelligens krever mer datakraft, og dermed mer kjøling. Schneider Electric regner med en firedobling innen 2028.
– Kunstig intelligens kommer til å være den fremste driveren for etterspørsel fra datasentrene de neste årene, sier Erik Gjesdal. Han er segmentsjef for Schneider.
Tettere
– Vi beregner at for hvert nytt standard datasenter kommer det til å bli tre ekstra KI-datasentre som tilbyr høyere servertetthet, forteller han.
I praksis betyr det at energibehovet til kunstig intelligens på datasentrene øker fra 4,3 gigawatt i fjor til et sted mellom 13,5 og 18 gigawatt i 2028. Med det går KI fra 8 til 15–20 prosent av energibruken på sentrene.
Når serverne trykkes tettere sammen, så betyr det også at luftkjøling ikke er godt nok lenger. Erik Gjesdal og Schneider råder til å bruke væskekjølte KI-servere.
KI-vekst
Schneider Electric har laget en egen rapport om hva veksten i kunstig intelligens fører til. Rapporten beregner den at datasentrene vil bruke 93 gigawatt i 2028. Det er i tilfelle en økning på over 60 prosent på fem år.
Væskekjøling har vært der i over 50 år for de tyngste datajobbene. Men luftkjøling har vært det vanligste valget.
– Legg merke til at væsker har mye større kapasitet per enhet til å fange varme. Det gjør at flytende kjøleteknologier kan fjerne varmen mer effektivt, forklarer Schneider i den ferske rapporten. Den er beregnet mer på IT-ekspertene enn på kjøleekspertene.
Mer sårbart
Samtidig gjør væskekjøling databrikkene mer sårbare fordi temperaturen kommer til å stige raskere hvis kjølingen stopper.
– Det vil hjelpe å plassere pumpene på en avbruddsfri strømforsyning, er rådet i.
De nyeste kjøleløsningene krever mer av vanntemperatur, flyt og kjemi enn tidligere væskeløsninger. Men selv om vannkvaliteten kan være vanskelig å få riktig, er det enda vanskeligere å designe flyten og fordelingen for et datasenter der hundrevis av hylleseksjoner er fylt med servere for kunstig intelligens.
Vanskelig ettermontering
– Det er mange måter å legge rørnettet på og mange steder å plassere kjølesystemene. Ettermontering av væskekjøling er også forstyrrende for et datasenter som er i produksjon. Den kan også møte på fysiske hindringer slik som at gulvhøyden ikke gir plass til vannrør, forklarer Schneider i rapporten.
– Vær også oppmerksom på at noen datasentre ikke har noe system for å kjøle vann, og det gjør ettermontering enda vanskeligere.
Teknologien utvikler seg raskt, og det er sannsynlig at den neste generasjonen prosessorer kommer til å gi fra seg enda mer varme. Dermed kan de kjøleløsningene som designes i dag, bli for snaue i årene som kommer. – Design kjølesystemet for både luftkjøling og væskekjøling og for å oppskalere når det trengs, råder Schneider.
Dessuten trenger folkene opplæring: De som driver datasenteret, er vant til luftkjøling. Nå må de lære seg nye vedlikeholdsrutiner.
