ENERGI OG MILJØ
Henter datasentervarme på ny måte
ORRE: Varmen fra datasenteret skal brukes til å dyrke tomater og agurker. Varmen kommer ved hjelp av ny teknologi – en revolusjon, mener leverandøren.
Datasenteret har for mye varme, mens gartneriet har altfor lite gjennom store deler av året. Det er ikke noe nytt i det, men nå finner de to sammen på en helt ny måte.
– Vi overfører varme på en måte som er en skikkelig, skikkelig «game changer», sier teknologidirektør Sigmund Fiveland i Green Horizon.
Spillvarme
Det er på Jæren det skjer, hvis tillatelsene går i orden. Wiig Gartneri på Orre er et av Norges største gartnerier.
– Vi har allerede gjort mye, sier styremedlem Frode Ringsevjen om satsingen på grønn energi.
– Vi har investert betydelige beløp, og resultatet er halvert energiforbruk, sier Kåre Wiig.
Han har overlatt Wiig Gartneri til neste generasjon, men han er fremdeles daglig leder for Miljøgartneriet. Miljøgartneriet i Kviamarka, også det på Jæren, får spillvarme og CO₂ fra naboen Tine, som driver Norges største meieri akkurat her.
Nå har Wiig Gartneri og Green Horizon funnet sammen for å bygge det som de liker å omtale som fremtidens datasenter. Senteret skal bygges ved siden av gartneriet, og det er planlagt akkurat passe stort til å dekke energibehovet til gartneriet.
Gass-gigawatt
– Konseptet er revolusjonerende, mener Sigmund Fiveland.
Han trekker frem at mange har overført energi ved hjelp av varmepumpe tidligere, men at Green Horizon kan levere 50 til 70 grader direkte fra datasenteret uten å trenge noen ekstra energi.
– På den måten erstatter vi 20 GWh fra gass samtidig som 3.000 tonn CO₂ ikke slipper ut lenger, sier Fiveland.
Han forklarer hvordan det er litt mer komplisert å varme opp veksthus enn andre bygninger, for her nytter det ikke bare å telle CO₂-ekvivalenter.
– Vi trenger å øke CO₂-nivåene inne i drivhuset. Men det går i plantene, og ikke ut i friluft, sier han.
Speilvendt propankjøleskap
Han sammenligner overføringsmetoden med et propankjøleskap, men med overføringen i motsatt retning. En tofasevæske og en liten flottør som sørger for at det er den varme gassen som går videre. I datasenteret blir det kjølig, og det betyr at kundene får mye mindre strømregning. Så kan varmen selges til naboen – gartneriet.
– I dag får vi varmen i hovedsak fra gass, i tillegg til solfangere. Stort sett alle drivhus her i Rogaland får varmen fra naturgass, mens den kommer fra propan på Østlandet, forteller Frode Ringsevjen.
Ser på geotermos
Midt på sommeren har gartneriet det motsatte problemet av resten av året. Det blir for varmt.
– Det samme er tilfelle for datasenteret, slår Sigmund Fiveland fast.
Derfor vurderer han å bruke en geotermos. I samarbeid med NTNU har datasenterdriverne latt seg inspirere av Fjell skole i Drammen.
– I stedet for en energibrønn varmer du undergrunnen for så å bruke den varmen igjen. Der Wiig Gartneri ligger, er det helt flatt og ingen fjell som gjør at det blir bevegelse i grunnvannet. Du vil gjerne ha bevegelse når du skal kjøle mot grunnvannet, men ikke når du skal lagre, sier han.
Teknologidirektøren beskriver hvordan moderne servere krever mer og mer kjøling. Kunstig intelligens betyr enda større kjølebehov.
– Vi er i en brytningsfase hvor datasentre kommer til å bli en ressurs, ikke et problem, sier han.
Konkurransefortrinn
For Wiig Gartneri skal nye energiløsninger bli et konkurransefortrinn.
– Klimaet blir mer og mer urolig, og matvareproduksjonen i Europa har utfordringer. Det vil føre til at drivhus blir mer og mer populært. Kostnaden per kilo tomater blir konkurransedyktig mot dyrking på åpen jord i Spania. Det vil bli billigere å produsere i Norge enn i utlandet, spår Sigmund Fiveland.
Planene er klare for å satse større. Det første anlegget leverer fire megawatt. Nye tomter ligger klare på Tine næringspark med mulighet for å produsere mye mer.
– Drivhusene er 70.000 kvadratmeter. Hvis 4 MW kan gi deg 70.000 kvadratmeter – tenk hva 100 kan gjøre! Vi kan produsere matvarer på en ny måte, erklærer Sigmund Fiveland.
