ENERGI OG MILJØ
Fra energisluk til effektivitet: Klimaanlegg under lupen
MEXICO CITY: Klimaanlegg står for en stadig større del av strømforbruket flere steder i verden, og Mexico er intet unntak. Selv om ulike energisparende tiltak finnes, er bøygen å overkomme hva disse koster.
– Det viktigste vi kan gjøre for å spare energien et klimaanlegg bruker, er godt vedlikehold, sier Fernando de Jesus Bonilla González, leder for det meksikanske selskapet, Ingenería para Ambientes Limpios, Inpal.
Selskapet, som holder til i Mexico by, karakteriserer seg for å skreddersy klimaanlegg til de ulike aktørenes behov, og det jobber for at klimaanleggene skal være så energieffektive og miljøvennlige som mulige.
– Problemet i Mexico er imidlertid at mange ser på vedlikehold som en utgift, og når det er stramme tider er dette noe av det første som det kuttes i, fortsetter Bonilla González.
Ulike kjølegasser på markedet
Han forteller videre at det er mange eldre klimaanlegg i Mexico.
– For noen år siden var den vanligste kjølegassen R-22, og selv om det ble bestemt at vi ikke skulle bruke denne mer på grunn av konsekvensene for miljøet, er det fremdeles en del eldre anlegg som bruker denne gassen, sier Bonilla González.
– Fordi kjølegassene fungerer med ulikt trykk, kan vi ikke bare erstatte R-22 med en annen gass som er mer energieffektiv og bedre for miljøet fordi det kan bidra til at systemet feiler.
Den mest brukte kjølegassen i Mexico i dag er R-410A.
– R-32 begynner også å bli populær, nettopp på grunn av at den er mer energieffektiv, påpeker Inpals sjef.
– Men, som sagt, det er ikke en enkel ting å bytte kjølegass fordi det innebærer å bytte alt, og det kan også være at ventilasjonskanalene må byttes.
Blant forbedringer og oppgraderinger han gjør av ethvert system som ikke fungerer optimalt i forhold til energibruk, er å bytte vifter eller viftemotorer til noen som er mer effektive.
– Det prinsipielle for å spare energi er å har motorer som er spesielt tilpasset viftene og behovet for luft som skal igjennom klimaanlegget, understreker han og legger til:
– Vi må også se til at det ikke er støv i coilen og at filtrene ikke er skitne, fordi da må viftene jobbe mer og bruker mer energi for å få luften igjennom.
Trykkfall og filterbytte
Hvor ofte de bytter filtrene, varierer mye.
Marisa de Segovia, daglig leder i Air Care Mexico, en bedrift som produserer filtre til klimaanlegg, påpeker at både filtrenes kvalitet og forholdene klimaanlegget befinner seg i, har mye å si for hvor lenge et filter varer.
– En må måle trykkfallet mellom lufta som går inn og ut av filtrene, for å bestemme når tiden er inne for å bytte filteret, presiserer hun.
– Noen filter må byttes hver tredje til femte måned mens for andre filtre er det nok en gang i året.
Hun forteller videre at de benytter standardene til ASHRAE, the American Society of Heating, Refrigerating and Air-Conditioning Engineers, og at de importerer store deler av filtermaterialene.
– Alle filtrene vi fabrikkerer, sertifiseres i tillegg av laboratorier i USA for å sikre kvaliteten som igjen bidrar til å spare energi, sier hun og legger til:
– Vi rengjør også ventilasjonskanaler, og her bruker vi et push-pull system hvor vi skaper et vakuum inne i rørene hvor støvet løftes opp for deretter og suges ut.
De Segovia understreker hvor viktig det er å holde klimaanleggene rene for støv.
– Hvis det for eksempel er støv på coilen, påvirker det varmeutvekslingen og anlegget vil bruke mer energi, poengterer hun.
Lettere å løpe hvis du først går
Bonilla González sier på sin side at de har gode erfaringer med elektrostatiske filtre.
– Disse tiltrekker seg støvet elektrisk, og de har en større åpning som gjør at det trengs mindre energi for å få luften gjennom systemet, utdyper han og legger til:
– Denne typen filtre er effektive, de tettes ikke så lett, sparer energi og de varer lengre.
Ellers presiserer han hvor viktig det er å overvåke klimaanleggene for å ha en indikator på trykkforskjell i filtrene, om motorer og vifter fungerer som de skal og så videre, for slik å redusere strømforbruket til et minimum.
– Denne overvåkningen inngår gjerne i et sentralt driftssystem, sier han.
– I Mexico gjøres det riktignok i flere tilfeller manuelt, men hva vi ofte gjør når vi oppgraderer et anlegg er å anskaffe frekvensomformere slik at motorene arbeider akkurat det som er nødvendig for å passere luften som skal til.
Det samme gjelder bruken av Inverter-system som sørger for at kompressoren i klimaanleggene jobber jevnt.
– Disse begynner å bli mer populære i Mexico, og sparer energi ved å unngå at kompressorene bråstarter, fortsetter Bonilla González og påpeker:
– Det er lettere å løpe hvis du først går.
Virker sammen
Blant de som jobber med optimalisering og energiredusering av klimaanlegg i Norge er Andre Løvlund. Han er operativ teamleder i Entro.
– Det første vi må gjøre, er kartlegging; rett og slett å finne ut hva som er på bygget av teknisk utstyr, hvor mye energi bygget bruker og hvor stor andel av den energien går til teknisk utstyr som ventilasjon, kjøling og varme, sier han og legger til:
– Før vi setter i gang tiltak, går vi gjennom bygget og ser om det går an å kutte energiforbruket sånn som det står.
Løvlund sier videre at det i Norge er ganske mange bygg som har sentrale driftstyringsanlegg, SD-anlegg.
– Det å ha et SD-anlegg hvor alle tekniske anlegg er integrert, det er en stor fordel fordi du får en oversikt på ett sted, fortsetter han.
Energimessig påpeker han at det som regel er mye å hente på å justere hvordan de ulike anleggene i et bygg virker sammen.
– Jobber du for eksempel med kjøling, så stiller du kanskje inn settpunktene uten å tenke på hvordan det påvirker varme eller ventilasjon, men alle anleggene i bygget henger sammen, understreker, han.
– Så det man gjør på ventilasjon, påvirker varme og kjøling, det man gjør på varme, påvirker kjøling og ventilasjon og så videre.
Selv om de ulike parameterne som stilles inn for kjøling og varme er forskjellige, påpeker Løvlund at prinsippene er de samme.
– Og hvis parameterne er feil innstilt, så blir det kanskje mer og mer feil over tid, og så begynner man å kjøle samtidig som man varmer. Det er ikke unormalt at dette skjer, sier han.
Et kontinuerlig arbeid
Generelt sier Løvlund at de fleste bygg i Norge er stilt inn feil.
– Selvfølgelig er det mange gode driftsledere som kan dette, men i en hektisk hverdag hvor man gjerne drifter mange bygg, så er det en tidsklemme som av og til gjør at de tar litt kjappe løsninger for å løse utfordringer der og da, og de fikser for eksempel varmesystemet uten å tenke så mye på kjøling og vise versa, uttaler han. – Hvilket er uheldig energimessig.
Hvor mye en kan spare i strøm ved å iverksette optimaliserende tiltak i et bygg, presiserer han at varierer mye.
– Det er bygg som er kjempegodt driftet og hvor det er lite å spare mens andre ganger kan det være at vi sparer mellom 10 og 20 prosent, og jeg har opplevd bygg som har redusert energiforbruket med hele 50 prosent, sier han og føyer til:
– Driftsoptimalisering er ikke noe du gjør på et par dager. Det er mange styre-parametre som skal testes ut, og i Norge må en også ta hensyn til årstidene.
De holder derfor på rundt et år med å optimalisere klimaanleggene hvor de innimellom gjør endringer i forhold til klima, årstider og lignende.
– Det vi gjør når vi har jobbet med et bygg over tid og har funnet ut hvordan dette bygget burde være for å ha best mulig inneklima og bruke minst mulig energi, så lager vi en driftsinstruks for firmaet som drifter bygget der vi for eksempel indikerer at i mars og desember bør de gå inn å gjøre spesifikke endringer og lignende, sier han og understreker:
– Optimaliseringen er et kontinuerlig arbeid hvor du ikke kan slippe ballen etter at det er gjort. I stedet må det pusses på og vedlikeholdes, og så er det veldig viktig at den tekniske drifteren får opplæring i hva som er lurt og ikke lurt.
Økt bruk av klimaanlegg
I Norge brukes det mer energi til varming enn til kjøling.
– Men det er et overforbruk av kjøling, mener Løvlund.
I Mexico og Latin-Amerika er det naturlig nok kjøling som bidrar til det største energiforbruket.
– Aircondition står for opp til 60 prosent av strømforbruket i et meksikansk bygg, sier Eleazar Rivera Mata.
Han er tidligere leder i ASHRAE Mexico og jobber i dag som prosjektleder i Byrået for fornybare energier i Nuevo Leon nord i landet.
Selv om forskjellen mellom årstidene ikke er så stor som i Norge, så forteller han om en økning i energiforbruket i de varmeste månedene på 30 prosent.
– Hvilket i all hovedsak skyldes økt bruk av klimaanlegg, presiserer han og legger til:
– I tillegg er det i Mexico og Latin-Amerika generelt en stadig større forsamling av folk i byer. På verdensbasis er det beregnet at 68 prosent av jordas befolkning bor i byer i 2050, men allerede i 2030 vil 86 prosent av den latinamerikanske befolkningen bo i byer.
Noe han poengterer at vil føre til et enda større behov for ventilasjon og nedkjøling av bygg.
– Det er derfor viktig og blir enda viktigere i årene som kommer at klimaanleggene er effektive og bruker så lite energi som mulig, uttaler han.
– Samtidig bør vi strebe etter å utnytte fornybare ressurser så mye som mulig for å dekke energibehovet som klimaanleggene genererer, og her er solenergi et ypperlig alternativ. Og i Mexico har vi den fordelen at den tiden på døgnet hvor behovet for kjøling er høyest, er også den tiden hvor mulighetene for solenergiproduksjon er størst.
Solenergi på banen
En av aktørene som har spesialisert seg på solceller og klimaanlegg i Mexico er bedriften Igloo med base i Cancun.
– Det finnes klimaanlegg som kommer med sine egne solcellepaneler, sier daglig leder i Igloo, Elias Herrera.
– Men disse brukes ikke mye, og jeg anbefaler dem heller ikke fordi det er begrenset hvor mye energi de kan lagre. Batteriene som er nødvendige for å ha en stabil strømtilgang, må også byttes annet hvert år, og systemene er ikke effektive.
Derfor har Igloo heller fokusert på å designe og installere solcellepaneler som er tilpasset kundenes klimaanlegg.
– Vi analyserer klimaanleggenes strømbehov og installerer solcellepaneler som i utgangspunktet skal dekke dette, fortsetter Herrera.
– Strømmen disse produserer, brukes umiddelbart av klimaanleggene. Fremstiller solcellene mer energi enn behovet, går dette ut i det nasjonale strømnettverket som de er koblet til. Og skulle det være mindre sol en dag og solenergiproduksjonen ikke strekker til, suppleres det fra det ordinære el-nettverket.
Herrera forteller at rundt en tredjedel av kundene velger å installere solceller sammen med klimaanlegg.
– Og denne andelen øker jevnt og trutt, fordi mens strømutgiftene til klimaanlegg blir høyere år for år, har hva det koster å installere solceller blitt redusert, sier han.
– I dag koster det rundt en amerikansk dollar per installerte Watt mens dette for 7-8 år siden kostet det dobbelte.
Han taler derfor varmt for å bruke solcellepaneler sammen med klimaanlegg, og ser positivt på utviklingen her i årene som kommer.
