ENERGI OG MILJØ
Slik tjener den lille kommunen stort på energeffektivisering
KVITESEID: En liten kommune uten kraftinntekter i Telemark har de siste årene gått «all in» på energieffektivisering. Nå skal avløpsvannet fra renseanlegget gjøre nytte for seg.
Seniorrådgiver Tarjei Gjelstad ser i grunnen fornøyd ut der vi står midt i renseanlegget i Kviteseid sentrum.
Det skulle nesten bare mangle, for de siste årene har den lille telemarkskommunen virkelig satset på energieffektivisering av bygninger.
Akkurat nå forteller han om det siste tiltaket. For her – i det ene av de tre rensanleggene i kommunen - skal avløpsvannet brukes til noe fornuftig.
De hadde først tenkt å satse på bergvarme for å varme opp omsorgsenteret. Men da undersøkelser viste at det krevde åtte brønner og like mye gravearbeid, falt blikket på renseanlegget. Som ligger kun 100 meter unna omsorgshjemmet.
Ved å bruke avløpsvannet til oppvarming, mener Gjelstad at de vil spare 200.000 kWh i året. Det er mye penger i en liten kommune.
– Det er mye penger ja, og dessuten er det også bra for miljøet, smiler Gjelstad.
Flere tiltak over hele kommunen
Da vi kom inn i renseanlegget, pekte Gjelstad raskt på hvordan energisparingen har blitt en slags tenkemåte i kommunen.
– Du så at lyset var slått av? Det er også noe vi tenker på. Alt hjelper, sier Gjelstad.
Og tallene viser at Gjelstad og Kviteseid kommune har gjort noe riktig.
På de tre renseanleggene i kommunen er det de siste årene gjort en rekke tiltak. Blant annet senkning av temperatur, bytte til mindre blåsemaskiner og mer effektive ventilasjonsanlegg. Her har det vært en årlig innsparing på150.000 kWh, eller cirka 250.000 kroner.
– Vi sparte 1,2 millioner kroner på energieffektiviserende tiltak i alle bygg fra 2020 til 2023, sier Gjelstad.
– Få fram tallene
Gjelstad skal i juni holde foredrag på Kongsberg Agenda om de tiltakene som Kviteseid kommune har gjort i forhold til energisparing. Spesielt det med å gjøre om avløpsvannet til oppvarming av omsorgshjem.
– Men hva har andre kommuner å lære av dette?
– Jeg tror det er viktig at kommunen først og fremst får oversikt over hvor mye energi som brukes i alle offentlige bygninger. Det er viktig å få fram tallene. Det var en slik test på en skole her hos oss, som virkelig ga oss svarene på hvor mye det går an å spare, sier Gjelstad og fortsetter:
– Samtidig er vi ikke låst til noen spesiell form for energitiltak. Det kan være så enkelt som å sette ned temperatur og bytte vinduer, til større ting som bergvarme, solceller og slik som nå, bruke avløpsvannet, forteller Gjelstad.
Solceller på kommunehuset
Til slutt nevner Gjelstad at det finnes ulike støttetiltakene der ute som kan hjelpe en liten kommune.
– Det er en fordel å vite om ordningene, blant annet fra Enova, sier Gjelstad og legger til at det hjelper at politikerne kommunen også ser nytteverdien.
– Vi har hatt egen klimaplan og klimaregnskap i kommunen i flere år allerede. Politikerne er positive, sier Gjelstad.
Han røper til slutt sin «hemmelige drøm» om fremtiden til det litt slitte kommunehuset i Kviteseid.
– Jeg ser for meg at vi dekker hele overflaten utenom vinduene med solcellepaneler. Det er i hvert fall en liten drøm, smiler seniorrådgiver Tarjei Gjelstad I Kviteseid kommune.
