FORDELING: Én enkelt skjerm er den synlige delen av strømfordelingsverktøyet. Også det tekniske rommet produserer overskuddsvarme, understreker assisterende kjøkkensjef Lars Thomas Buer.Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Liten dings halverte strømutgiftene
TISTEDAL: De gjenvinner all varmen fra maskiner og kjølerom, men det var strømfordeling som først og fremst bidro til å halvere utgiftene. Norges mest bærekraftige kjøkken, mener sjefene.
– Forutsetningen for å bygge var at det skulle bli bærekraftig, sier Per-Arne Gjødalstuen. Kjøkkensjefen på det kommunale sentralkjøkkenet i Halden er storfornøyd med å ha kommet inn i nye lokaler.
– Og jeg føler at de har lov til å påstå at dette er Norges mest bærekraftige kjøkken, sier daglig leder Egil Johansen i Norsk Storkjøkken. Han har arbeidet med prosjektet helt siden planleggingen begynte i 2020.
– Det viktige er det som vi har gjort på energisiden. Det var også et av de store punktene som ble tatt opp da Halden kommune skulle bevilge penger. Et kjøkken blir aldri billig i drift, og det bruker enormt mye strøm. Bare den ene oppvaskmaskinen bruker like mye som fire eneboliger på vinterfyring, sier Johansen.
Tar effekttoppene
Derfor er det strømfordelingen fra tyske Sicotronic som først og fremst har sørget for innsparinger.
– Den gjør at vi må betale mindre for hver kWh vi bruker, sier assisterende kjøkkensjef Lars Thomas Buer.
Fordelingen fjerner toppene i forbruket. I stedet for å la alt skru seg på samtidig, så holder den igjen noen sekunder når det trengs. Kjøkkenet stiller inn et maksforbruk. Siden bygningen ble tatt i bruk er det satt ned fra 160 til 150 kilowatt.
TAR TOPPENE: Skjermen viser når strømfordeleren har gått inn og jevnet ut toppene.Georg Mathisen
– I praksis merker vi fælt lite. Det hender at ovnene kan bruke litt lengre tid på å oppnå den varmen vi skal. Men vi er ikke så sårbare på den tiden, sier Buer.
I tillegg til strømfordelingen er kjøkkenet bygd for å utnytte varmen som uansett må til for å lage mat, holde det rent og kjøle og fryse den maten som trenger det.
– Maskinene på teknisk rom og kjølemaskinene går hele døgnet, og de produserer mye varme, sier Buer.
BRUKER IGJEN: Kald luft går inn i kjølerommene, mens varmen brukes til varmt vann og romvarme.Georg Mathisen
Det er denne varmen som gjenvinnes og sørger for varme i lokalet og varmt vann.
– Alternativet var at all varmen ville gått ut av huset, mens vi ville måttet bruke annen strøm til å varme opp. Nå har vi ikke annen varme enn den gulvvarmen som gjenvinningen gir, sier Per-Arne Gjødalstuen. I kalde desember gikk elkjelen tre og en halv time totalt.
– Så har vi solceller på taket. De er ikke helt oppe og går ennå, men vi begynner å sluttføre dem nå som sommeren kommer. Da kan vi produsere strøm til eget forbruk, selge det vi ikke bruker og kjøpe tilbake når vi trenger det, slår kjøkkensjefen fast.
Halvert forbruk
Egil Johansen i Norsk Storkjøkken forteller at sentralkjøkkenet har spart enda mer strøm enn han hadde trodd. Sammenlignet med regningen i de tidligere lokalene er strømforbruket halvert. Dessuten er det nye kjøkkenet mye bedre tilrettelagt både for det faglige og det sosiale. Dødarealer og korridorer er borte, og vegger er revet.
NYBYGD: Sentralkjøkkenet kostet rundt 38 millioner kroner å bygge og har ansatte i 13 årsverk pluss to lærlinger. Tidligere sto det et betongbygg med 19 leiligheter der, men det ble for dyrt å gjenbruke.Georg Mathisen
Johansen er overrasket over at ikke flere i Norge har satset på strømfordeling. Han tror det kommer nå.
– Vi har installert tilsvarende i Levanger kommune, og nå kommer det også et prosjekt på Vestlandet, sier han.
– Lenger sør i Europa er det installert tusenvis av dem. Der er det en helt annen inntjening, og det er produsenter som ikke leverer utstyr til et kjøkken uten at det er klart med interface for strømdeling. Det beste hadde jo vært i strømmen i Norge forble billig, men vi ser hvilken vei det går, sier Egil Johansen.
