ENERGI OG MILJØ
Google-utbyggingen: – Det vil bli et betydelig underskudd av kraft
Victor Jakobsen i Energeia mener solkraftverk er fremtiden. Nå satser de på bygge flere steder i landet – blant annet vil de hjelpe til med strømbehovet når Google starter opp sitt gigantiske datasenter.
I februar i år vedtok Google at de skal bygge et datasenter utenfor Skien.
Ifølge NRK har Google søkt om tilgang på strøm tilsvarende rundt fem prosent av hele Norges strømforbruk, bare til dette datasenteret.
– Det vil øke strømprisene i Sør-Norge betydelig, det er det ingen tvil om, sa analysesjef i Storm Geo Nena Analysis, Sigbjørn Seland, til NRK i forbindelse med Google-vedtaket.
– Betydelig underskudd på kraft
– Det vil bli et betydelig underskudd på kraft fremover, og det vil blant annet bli et stort kraftbehov i Grenland-området i forbindelse med Googles datasenter. Med blant annet solkraftverkene vi planlegger i Øvre Telemark, håper vi på å hjelpe til med denne situasjonen og generelt hjelpe industrien i Grenland, sier administrerende direktør Viktor E. Jakobsen i Energeia.
Solkraftselskapet Energeia – som blant annet har Eidsiva Energi med på eiersiden – planlegger nemlig i disse dager solkraftverk i både Hjartdal kommune og Notodden kommune i øvre Telemark, samt et 30-talls andre steder i Sør-Norge.
Energeias bakkemonterte solkraftverk har som hovedregel doble paneler og bevegelige følgestrukturer som følger solen fra øst til vest. På denne måten vil solkraften bli utnyttet maksimalt.
Det vil også være et batterianlegg for mellomlagring av elektrisitet integrert i solkraftverket.
Agrivoltaiske solkraftverk
Energeia leverer Agrivoltaiske solkraftverk, en type solkraftverk som skal være i samdrift med landbruksvirksomhet. Det betyr for eksempel at landbruksvirksomheten kan være produksjon av matvarer, fôr eller samdrift med innmarksbeite for dyr.
En slik type anlegg drives allerede av det norske selskapet i Nederland.
– I Nederland er det innmarksbeite for småfe sammen med solkraftanlegget og dette fungerer veldig bra. Og i Tyskland og Nederland har det blitt opprettet solkraftverk knyttet til dyrking av frukt, bær, grønnsaker, poteter og korn. Vi er bevisste på jordvern og håper dette kan bli en tilleggsinntekt for bøndene, sier Jakobsen.
– Har skapt en utfordring for alle
Foreløpig har ikke Energeia noen solkraftverk i Norge. Så når kan anleggene i Hjartdal eller på Notodden og resten av Norge settes i drift? Det er akkurat nå vanskelig å si, for det er ikke opp til Energeia selv.
Selskapet har per i dag søkt om konsesjon eller levert forhåndsmelding til NVE med en samlet kapasitet på 534 MW. Og der står foreløpig saken.
– NVE har endret forvaltningspraksis, så nå er det krav om reservasjon i nettet. Det er derfor opp til nettselskapene og det har skapt en utfordring for alle i bransjen, sier Jakobsen.
Lønnsomt de siste fire årene
Likevel har Jakobsen stor tro på at solkraft er fremtiden. Han har selv jobbet med klima, miljø og solenergi i 35 år og ser «lyset i tunnelen».
– I 2020 havnet produksjonskostnaden for elektrisitet fra bakkemonterte solkraftverk på under 20 øre per kWh, og da ble solenergi lønnsomt sør for Dovre, sier han.
– Men hva betyr et solkraftverk egentlig for det lokale næringslivet? Hva blir det lokale økonomiske fotavtrykket?
– For det første, så øker grunneierne sin inntekt på landarealet. Dessuten vil det føre til økte skatteinntekter for vertskommunen, sier Jakobsen.
Han legger til at Energeia har invitert inn både grunneiere og vertskommuner som medeiere i solkraftverket.
– De investerer på samme vilkår som oss og det har vi gjort for å vise at vi utvikler for å eie og drifte på lang sikt. Dette er ikke en ren investering for videresalg, sier Jakobsen.
– Ikke lykkejegere
Jacobsen vil gjerne understreke at den miljømessige gevinsten av å satse på solkraft i global sammenheng ikke kan undervurderes.
– Per i dag bruker verden cirka 160.000 terrawatt-timer med strøm. 145.000 av dette er kull, olje og gass. Dette tallet må vi gjøre noe med. Vi ønsker ikke å forsøple luft, land, vann og solenergi er den billigste måten å produsere energi på siden 2020, sier han.
– Hva mener du en den største utfordringen for din bransje fremover?
– Det mener jeg er mangel på kompetanse og mangel på vilje. Og dette vil jeg legge til er en generell kompetanse som kan bety mye for Norge, sier han og fortsetter:
– Da vi startet i 2020 i Norge var vi helt alene. Nå ser vi at de andre kraftselskapene begynner å utvikle solkraftverk. Jeg så Statkraft var ute i media og uttalte at de ikke vurderer solkraft som lønnsomt. Til det vil jeg si at vi er en kommersiell aktør og vi ville ikke satset på dette hvis det ikke var lønnsomt, sier han og legger til:
– Vi er ikke noen lykkejegere. Vi gjør dette fordi sol er gøy og fordi dette er noe som kan være lønnsomt, avslutter Viktor Jakobsen.
